Uten filter

Sist oppdatert 09.01.2025

Denne siden er vårt forsøk på å påvirke debatten om lovpålagt ID-merking av katter. Dette er vår side med historier som viser hva som faktisk skjer med noen katter. Den viser kattenes historie, uten filter. Alle sakene som legges ut her, er dyr vi selv har vært med å hjelpe. En del har fått hjelp av oss i Trøndelag Dyrevern og andre når vi har vært frivillige tidligere. Bildene er tatt av oss, kattene er hentet inn av oss, og vi har vært fosterhjem og fulgt deres skjebner på nært hold. Dette er katter som har gjort stort inntrykk på oss.

Hvis du ønsker å gjengi fra denne siden så send en epost til post@trondelagdyrevern.no i forkant. Alle bilder gjengis med “Foto: Trøndelag Dyrevern”. Bilder på denne siden er tatt av frivillige i Trøndelag Dyrevern og gitt tillatelse til at de kan brukes her.

Hvis du vil støtte vårt arbeid økonomisk:

Vipps 834610 – Velg Gave, valgfritt beløp
Vipps 834610 – Velg Medlem, 200 kr,-
Kontonr 4214 04 85270 – gi en gave
Grasrotandel – send sms med “Grasrotandelen 932177161” for å din grasrotandel til arbeidet for dyrene. Tjenesten er gratis.

Bærta hadde en stygg skade på halen og en knekt hjørnetann da vi ble kontaktet av en dyreklinikk i oktober 2024. Vi fikk info om at hun var syv år, var kastrert og var snill. Hun veide under tre kilo. Hun hadde opprinnelig et hjem men de måtte finne en ny eier til henne på grunn av allergi. De trodde hun hadde det fint helt til de ble orientert om at hun gikk ute alene. Det viste seg at hun var fraflyttet og gikk ute. Heldigvis var det en snill sjel som sørget for å få henne innendørs. Vi vet ikke hvor lenge hun hadde gått med skaden på halen eller hvordan hun skadet seg. Opprinnelig eier hadde fortsatt ikke mulighet til å ta Bærta hjem til seg. Sårene grodde fint og hun spiste godt hos oss. Operasjon og tanntrekk ble vellykket og etter ID-merking med chip og vaksiner har hun nå reist videre til sin adopsjonsfamilie.

SANDRA kom inn til oss i juni med sine kattunger som var rundt seks uker. Det var to mødre med fire unger hver vi overtok fra eier. De fikk ikke være inne lengre, og vi er usikre på hvor lenge mor har gått utendørs. Grunnen til at de ikke fikk være inne, var at det luktet så mye fra dokassen. Sandra er ett år gammel når hun kommer til oss. Fostermor reagerer på hun trår så rart på den ene bakfoten. Hun fulgte nøye med og så at når hun beveget seg endret det seg i nedre den av ryggen ved halefestet. Sandra fikk time til veterinær. Hun ble sedert og det ble tatt røntgen av henne. Bildet viser at hofteskålen er knust og at lårbeinet går utenfor hoften. Fostermor sa det ble en “kul” som kom høyere en ryggraden når hun gikk. Det viser seg å være lårbeinet som ble trødd opp når hun belastet beinet. Sandra ble anbefalt å få slippe flere lidelser. En operasjon er mulig, men prognosene var svært dårlige for et smertefritt liv.

Vi konfronterte forrige eier som sa at “hun hadde haltet” men at det “hadde gått over”. Vi synes det er helt tragisk at en katt på ett år har fått fire kattunger, med knust hofte. I tillegg ble hun og ungen kastet ut og måtte bo utendørs inntil vi tok over dem. Dette bruddet har hun gått med i lengre tid, uten å få noen form for veterinærhjelp. Det er så utrolig tragisk at et liv er så lite verdt.

RAGGIS ble tatt i felle på Ronglan i Levanger kommune i juni 2024. Dessverre kom hjelpen for sent og alle hans skader gjorde at han ble avlivet.

Han var antatt 2-4 år. Alle hjørnetenner var knekt. Ansiktet fullt med arr og peisen full av floker. Han var veldig avmagret. Han manglet et øre og den siden av ansiktet var en enste stor byll hvor huden hadde løsnet. Han var redd, men ville ha godbit av hånda likevel.

Raggis ble avlivet av dyrevelferdmessige og prognostiske årsaker. Vi legger ved bilder som er tatt når han var sovet ned og ble undersøkt. Kanskje er det en eier der ute som fortsatt leter etter han. Takk til dere som lånte felle av oss og fikk han til veterinær.

Det er flere dyrehold vi har hentet ut katter fra gjentatte ganger. Vi har alle ganger forsøkt å få til et samarbeid med Mattilsynet for å få avviklet dyreholdene. Dette er svært vanskelig. Vi ender opp med å gjøre jobben selv, betale alle kostnader og ta all belastningen. Trøsten er at de slipper å lide mer. Vi som frivillige har holdt på i mange år og her er et debattinnlegg som ble skrevet etter inntak på fra samme sted som disse kommer.

Mr X kom inn fra en eier. Vi skulle hjelpe en katt som eier ikke ville bruker mer penger på. Han hadde et sår som hadde begynt å gro var informasjonen vi fikk på forhånd. Det viste seg at tilstanden på katten var svært dårlig. Det må ha pågått i lang tid for det var tydelig at den ikke hadde vasket seg på lenge. Pelsen var svært fettet og han virket apatisk. Kattens alder var ni år. Vi trodde vi skulle ta imot en katt som trengte sårstell, men han måtte under kniven med en gang. Han luktet enormt fra såret så dette må ha vært utrolig smertefullt for han. Dessverre måte vi avlive han noen dager senere. Det ble besluttet i samråd med veterinær.

JAMES gikk i fella etter nesten seks uker for å få tak i han. Han kom fra en bygd og var observert lenge, med flagrende pels som hang i laser etter han. Han ble sannsynligvis matet av flere, men ingen tok ansvar for at han skulle få et bra liv. Han var svært sky og dukket opp bare sent på natten. Han holdt seg langt fra husets katter også, selv om disse gikk bra overens med fremmede. Vi vet ikke hvor gammel James var, men han var godt voksen,. Ørene var frosset av og det var bare stumpene igjen. Det var kaker med blod i ørene og han hadde skader i ansiktet. To hjørnetenner er knekt ved rota, den tredje har åpen nerve. Pelsen var avrevet i hele buken og på sidene. Resten av pelsen er sammenfiltret helt inntil huden over hele katten. Han gjorde utfall flere ganger i fellen og under transport. Den har vært svært sky i følge melder. En samlet vurdering angående sosialisering, omfattende behandling, at den har gått ute i mange år og at den gjorde utfall så vurderes den til at den skal få slippe mer. Om du vet om en katt som går ute på dette viset så håper vi du tar ansvar utover bare å mate. Nok et liv som bare har bestått av lidelse er over. Tusen takk til deg som tok ansvar for James så han slapp flere lidelser.

BASTIAN kom inn fra Selbu i mars. Han hadde vært observert og meldt av flere på en lokal side. Han ble tatt med felle og var ganske redd når han kom inn. Pelsen var veldig flokete og som en kake rundt kroppen. Han virket mild og vennlig, men litt skeptisk. Han var veldig fornøyd med å komme inn i varmen og få jevn tilgang på mat. Han skulle til veterinæren for “hannkattpakke” etter noen dager. Han tisset veldig mye så det ble bestilt sjekk av urinprøve. Det viste seg at nyrene hans ikke fungerte i det hele tatt. Det var helt katastrofe, og ingenting som kunne gjøres. Han måtte hatt det svært smertefullt. Fostermor bad om han kunne bli med hjem i noen dager slik at han kunne ha noen fine dager før han ble avlivet, men på bakgrunn av prøvene som ble tatt ble det frarådet. Denne vakre skatten fikk dessverre hjelp alt for sent. Bastian ble avlivet samme dag hos veterinæren.

ELMAN gikk i fella på Tranamarka Avfallsmottak i Steinkjer kommune i desember 2023. Han veide 570 gram. Det var minus 15 grader den dagen han gikk i fella. Han var inngrodd i noe som kan ha vært taklim. Han ble tatt med til veterinær og sovet ned. Det var en lang prosess for få få vasket, klippet og barbert bort limet. Det var som sement. Elman ble profilert på vårt debattinnlegg for lovpålagt ID-merking i januar 2024.

NIKLAS gikk i fella i november 2023 i Namsos kommune. Han og bror Nikolai kom samtidig. Det var minus 20 grader i denne perioden. De bodde i et uisolert fjøs og under en platting. De var født utendørs av en hjemløs mor. Niklas veide 1,4 kilo og var fem måneder. Vi har fått bekreftet når han ble født. Han burde veid 2,5-3 kilo. Niklas har sannsynligvis hatt diaré over svært lang tid. Han måtte dopes ned og vaskes opp ved inntak. Begge stinket veldig. Siden de er så redde er det bedre at de får noe å sove på, mens dette gjøres. Niklas hadde store etseskader etter konstant diare på halen, rundt endetarmen, på lårene, innside lår og på leggene. Slik så han ut i minus 20 grader. Pelsen isolerte ikke på grunn av all avføringen som var grodd fast. Vi forstår ikke hvordan han overlevde så lenge. Niklas måtte behandles for klamydia, calici og mykoplasma. Det er 42 dager med antibiotika som er hardt for magen for de små, og kan føre til svært løs mage og i verste fall diare.

Bildet viser hvor forholdsmessig stort hodet er mot resten av kroppen. En følge av mangel på mat under oppveksten, kanskje allerede i mors liv. Diaré gjør at pelsen ikke isolerer, men at avføringen fryser fast. Når han vasker seg blir han enda sykere. Niklas ble lagt i “bløt” hos Inderøy Dyreklinikk ved inntak. Niklas måtte avlives fordi tarmen ikke fungerte. Han hadde ikke kontroll på avføringen og hadde muligens en lammelse siden han ikke merket at det kom avføring. Han ble behandlet for det andre og var på bedringens veg, men dette avgjorde at vi måtte ta den tunge avgjørelsen å avlive han.

NIKOLAI kom inn i november 2023 etter en periode med minus 20 grader. Han kom fra Namsos kommune. Han var en av tre kattunger som gikk i fella. Han var kullsøsken til Niklas. De er det som går under navnet “fjøskatt”. Han veide 800 gram og var antatt fem måneder gammel. Han burde veid minimum 2,5 kilo. Nikolai sine lunger fungerte dårlig og man hørte han lenge før man så han. På bakgrunn av dette, og at han var så veldig mager og avskrapet ble det av prognostiske og dyrevelferdsmessige årsaker ble det besluttet å avlive han.

T7 betyr at du var katt nummer syv i en større samling. Du gikk i fella i desember 2023 på Steinkjer, mens det var minus 20 grader ute. Du var aggressiv, drev rundt i fella, knurret og gjorde utfall. Du manglet mange tenner etter flere år med slit for å finne mat. Vi valgte å la deg slippe flere lidelser. Du har kanskje vært en eid katt for mange år siden. Vi vet ikke historien din. Du var ukastrert og hadde ikke ID-chip. Kanskje er det noen som savner deg et sted.

RASMUS ble funnet på en grusvei ved Tranamarka avfallsmottak i Steinkjer kommune i august i 2023. Han var dumpet. Han var sosial og fin, glad i folk og i godt hold. Antatt alder var tre måneder. Rasmus var helt blind på begge øynene. Tilfeldighetene gjorde at noen passerte akkurat da han stod på stikkveien. Hvis han hadde beveget seg en meter til siden, ville han ikke vært synlig og heller aldri blitt funnet. Han ville sultet ihjel i skogen. Steinkjer24.no skrev om Rasmus sin historie.

BASSE ble funnet i Stjørdal sentrum sommeren 2023. Han sultet ihjel og tørstet ihjel. Han var så dehydrert og underernært at det hjalp heller ikke med væskebehandling og flytende mat når han først fikk hjelp. Basse veide 412 gram. Ut fra størrelsen ville normal vekt vært 2-2,5 kilo. Han lå bare og skrek og løftet ikke opp hodet. På sitt tredje veterinærbesøk på 24 timer valgte vi å la han slippe flere lidelser. Du kan lese mer om Basse i leserinnlegget om ble publisert i etterkant av at han måtte avlives.

ZANOBI betyr den som så vidt lever. Han ble funnet våren 2021. Han var ukastrert, ikke ID-merket og en godt voksen katt som har hatt et svært strevsomt liv. Han ble matet av en person som hadde kommunale tjenester av Steinkjer kommune. Trøndelag Dyrevern er helt klar på at alle kommuner skal ha dyrevelferdsplaner for å unngå slike skjebner. Da ville kommunalt ansatte hatt prosedyrer å følge i slike saker. Ofte er offentlig ansatte redd for represalier, og føler at de er illojale overfor arbeidsgiver om de blander seg i slike saker. Det er viktig å vite at Helsepersonelloven §23 Begrensninger i taushetsplikten har et unntak når det gjelder dyr. Taushetsplikten skal ikke være til hinder for ” at opplysninger gis videre når helsepersonell gjennom sin yrkesutøvelse har grunn til å tro at dyr blir utsatt for slik mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell at det anses rettmessig å gi opplysningene videre til Mattilsynet eller politiet…”
Zanobi hadde tilgang på mat under en garasjeport i flere år. Om de ansatte hadde klare prosedyrer på slike forhold ville han fått hjelp på et tidspunkt som gjorde at han kunne overlevd. Han var i så dårlig forfatning at vi valgte å la han slippe flere lidelser. Vi antar han var 12 år eller eldre.

CAYA spratt ut av en søppeldunk i Stjørdal sentrum for noen år siden. Innherred Renovasjon fikk henne til Anicura Dyresykehus Stjørdal. Hun hadde stygge frostskader og deler av ørene hadde falt av. Hun var så inngrodd med skitt at hun måtte barberes og deretter vaskes fire ganger før skyllevannet ikke hadde farget av skitt lengre. Caya var en svært mild og snill katt. Hun fikk behandling og ble godt ivaretatt. To uker senere fikk hun organsvikt. Hele kroppen kollapset i løpet av noen får timer. Dessverre var det ikke mer vi kunne gjøre for henne. Caya fikk slippe. Trøsten er i slike tilfeller at de slipper å dø utendørs, alene, sulten, redd og frossen. Caya fikk to fine uker på slutten av livet. Ingen eier meldte seg, men det var tydelig at hun har vært eid.

JANUS var en stakkarslig liten gutt som ble observert hinkende på leting etter mat i søpla på Stjørdal. Han var svært sosial og trivelig. Han var så avmagret at veterinæren ikke torte å sedere han for å ta røntgen. Han fikk komme i fosterhjem til han fikk lagt på seg. Avføringen hans inneholdt plastemballasje i mange ulike farger. Etter en uke kom han tilbake til klinikken. Det viste seg at han hadde en stygg skade som det aldri var gjort noe med. Lårbeinet satt utenfor hoften. Vi vet ikke hvordan skaden har skjedd. Dette kunne ikke korrigeres med operasjon og han var tydelig smertepåvirket. Han hadde et litt spesielt ansiktsuttrykk også, men han var født slik og nese og svelg fungerte helt fint. Janus hadde en eier, som aldri hadde tatt han til veterinær for skaden i hoften. Eier synes ikke at Janus så ut til å ha vondt. Vi måtte la Janus slippe.