KATT

Katten er kjent for sitt selvstendige og uavhengige vesen, og den blir ofte sett på som et dyr som klarer seg selv. Men selv om katten setter pris på å gå fritt ute og gjerne jakter på fugler og mus, er den avhengig av en ansvarlig eier for å ha et godt liv. En katt klarer seg ikke selv, den trenger at man har tid til den. Den trenger tilsyn, pleie, omsorg og ikke minst oppmerksomhet. Den trenger ganske mye av din tid hver dag. Mange tenker at en katt «bare er en katt», men de har i likhet med oss, mange behov som må dekkes. Vi har derfor samlet en god del gode og nyttige råd på denne siden som vi øsnker å dele med alle.

Dersom du velger å skaffe deg en katt påtar du deg ansvaret for et levende vesen som trenger oppmerksomhet og stell, hver eneste dag. Du må ha kunnskaper og evne til å gi katten et godt liv. Det innebærer blant annet at du må vite hva slags mat, helsestell, levemiljø og aktivitet katten trenger for å trives og holde seg frisk. Du må også være forberedt på å dekke utgifter til veterinærbesøk og feriepass. En katt kan bli 15-20 år gammel så det er viktig å tenke over om du kan og vil påta deg dette ansvaret over så lang tid.

HVOR SKAFFER MAN SEG EN KATT?
Et stort antall katter er hjemløse fordi det fødes flere katter enn det finnes gode eiere, og dersom du tar til deg en omplasseringskatt gir du et dyr en ny sjanse til et godt liv. Dersom du får katt gjennom et omplasseringssenter eller en organisasjon som oss, kan vi også fortelle om kattens forhistorie og væremåte, slik at du får en katt som passer til deg og din livsstil.

Katter er vanligvis sosiale av natur og omgås gjerne andre katter eller mennesker, men enkelte individer trives best som eneste katt i huset. Det er store individuelle forskjeller fra katt til katt. Noen katter er rolige og trenger ikke så mye aktivitet, andre er aktive og krever mye oppmerksomhet. En sky katt vil for eksempel ikke egne seg for en barnefamilie og en katt som er vant til å være ute, vil sannsynligvis ikke trives som innekatt.

Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.

Katter som ikke er renraser, kalles huskatter. De er ikke mer eller mindre katt, men det vil si at de ikke er avlet frem for å oppnå/opprettholde en «rasestandar». Vær oppmerksom på at noen katteraser er mer utsatt for spesielle sykdommer eller lidelser, enten som følge av utseende (for eksempel inntrykt snuteparti, dvergvekst eller foldede ører) eller fordi det finnes arvelige sykdommer i rasen. Huskatter er oftest mindre utsatt for mange av disse sykdommene.

Hvis du velger en rasekatt kun fordi du liker utseendet, kan du ende opp med både bekymringer og store veterinærutgifter dersom katten utvikler arvelige lidelser.

INNEKATT ELLER UTEKATT?
Det beste for katten er å være en del av familien og bevege seg fritt rundt i hele eller deler av boligen. I tillegg bør den kunne gå ut og inn som den selv ønsker, for eksempel gjennom en katteluke i en dør eller via kattestige opp til veranda/vindu.

Dersom katten skal ha tilgang til utelivet, bør den ikke få gå ute alene før den er fylt 6 mnd og kastrert. Husk at katter er kattunger helt til de er 1 år gamle. Ideelt sett bør den være inne helt til den
er fylt 1 år for da er retningssansen ferdig utviklet, men man ser at hvis katten har tilsyn
de første gangene etter den er fylt 8 mnd, går dette stort sett bra. Slipp aldri ut en katt som
ikke er kastrert og merket, slik at du ikke mister katten eller blir medskyldig i den høye statistikken av kattunger og løskatter i Norge. Det er veldig viktig å passe på når du/dere åpner dører og å passe på at vinduer ikke står åpne så katten smetter ut den før den er klar for det.

Hvis du adopterer en voksen katt, så skal den holdes inne de første fire ukene i sitt nye hjem. Dette er fordi den må lære deg/dere og de nye omgivelsene å kjenne. Katten må føle en tilknytning til sine eiere og sitt nye hjem for at den skal komme hjem igjen. Noen katter bør derfor holdes inne lenger hvis de bruker lang tid på å slå seg til ro. Første gang katten skal ut bør du være med den. La gjerne de første gangene bli korte turer. Synes du katten går for langt kan du gjerne ha litt favorittmat eller godbiter klare så du kan lokke den tilbake igjen.  

Hvis utekatten ikke kan gå ut og inn som den selv ønsker, skal den ha tilgang på en lun, tørr og trekkfri liggeplass utendørs. Du kan bruke en solid boks og dekke bunnen med isolerende materiale som halm, høy, isopor eller treverk. På vinterstid bør katten få være inne om natten og når du er på jobb. Katter er opprinnelig ørkendyr og tåler ikke kulde veldig godt selv om de har lang tykk pels. Kattens ører, poter og hale kan lett få frostskader, noe som er meget smertefullt for katten og selv voksne friske katter kan fryse i hjel ved temperaturer på rundt -10°C. 

Om sommeren er det viktig at uteliggeplassen ikke blir for varm, skjerm den for direkte sol og sørg for god lufting. Vi anbefaler uansett at alle katter skal få ha mulighet til å gå ut og inn som de selv ønsker hele året.

 Ha gjerne på halsbånd selv om den er chippet og har tatovering, for «mannen i gata» er dette mest kjent, foreløpig. Kjøp ikke halsbånd med strikk, kjøp kun halsbånd med sikkerhetslås som løsner ved litt kraft. Da hindrer du at katten blir hengende fra en grein og kveles. Låsen vil løsne og katten er fri. Man mister en del halsbånd, men berger katta.

Hvis du bor nær en trafikkert vei eller i storbyer, kan det være tryggest å la katten bli innekatt, men da bør den få mulighet for uteliv på en sikret veranda eller i en luftegård i tilknytning til huset. Siden innekatter ikke kan gå på oppdagelsesferd, jakte og treffe andre katter ute i nærmiljøet, har de større behov for at eieren leker, koser og tilbringer tid med dem. Hvis du vil ha en innekatt og er mye borte på dagtid, bør du vurdere å skaffe deg to eller flere katter, slik at de kan holde hverandre med selskap. Vi adopterer ikke ut innekatter, med mindre kattens helse eller psyke krever dette.

NØDVENDIG UTSTYR:
Her er en liste over nyttige ting du bør skaffe deg før du henter ditt nye familiemedlem: 

Matskål og vannskål: Katten trenger en skål til friskt vann og en til mat. Skålene bør settes på et sted hvor katten kan spise i fred. Skålene bør vaskes hver dag. gjerne en skål uten for høye kanter, katter liker ikke at værhårene kommer borti kantene på matskåla når de spiser. 

Fôr: Kvalitetsfôr fra dyrlege eller dyrebutikk, vi forteller deg hvilket fôr katten er vant til fra før. Skal du bytte fôrtype bør du gjøre dette gradvis for å unngå at katten får dårlig mage/diaré. 

Kattedo: Katten bør ha tilgang til et toalett inne. Utformingen er opp til deg, enten du vil ha åpen løsning som da er en kasse med kattesand i, eller den mer avanserte varianten med tak og luke, som vil forhindre mye av lukten fra kassa. Velg gjerne en kattedo med tak for da slipper du (til en viss grad) at katten graver sand over kanten på doen. Skal du bruke trepellets må du kjøpe en kattedo som er beregnet for dette(for eksempel PeeWee), da utformingen på denne er litt annerledes enn en vanlig kattedo. 

Kattesand eller trepellets: Her er det mange typer å velge mellom. Det mest lukteffektive innen kattesand er klumpesand, urin og avføring vil da danne en klump i sanden som enkelt kan plukkes ut med spade. Noen forslag: Klumpe (Plantasjen), Ever Clean (dyrebutikk/ dyreklinikk), Canadian Litter (Felleskjøpet). Trepellets er også et utmerket alternativ. Trepellets absorberer fukt, nøytraliserer lukten av ammoniakk, støver ikke, er drøye i bruk og 100% biologisk nedbrytbare. De aller fleste katter kan vennes til å bruke en pelletsdo i stedet for do med kattesand, og mange av kattene våre er allerede vant med pelletsdo fra tiden i fosterhjem. 
Her må du prøve deg frem og finne ut hva som passer best for deg og katten.

Kattesandspade: Til å plukke opp avføring og urin fra dokassen.

Kattebur/transportbur: Et transportbur er fint å ha, blant annet når katten skal fraktes til veterinær. Det er viktig å ha en gradvis tilvenning til buret, da de fleste katter synes det er stressende å være på reise. Sett gjerne buret med et godt liggeunderlag på et trygt sted med døren åpen. Katten vil da kunne tilvenne seg  buret ved å bruke det som liggeplass og gjemmested.

Katteseng: Trenger ikke kjøpes, katter syns pappesker eller kurver med pledd oppi også er helt perfekt! Det viktigste er at den har en egen plass hvor den kan ligge uforstyrret. Vær oppmerksom på at katten kan synes at en vaskemaskin med litt klær inni er en utmerket plass å sove, sjekk alltid inni før du setter den på.

Klorestolpe/kloremøbel: Katten er helt avhengig av å kvesse klørne, og det kan den gjøre ved å klore på møblene dine. Et klorebrett eller kloretre som katten kan klore på redder møblene fra å bli oppklort. Husk at dette er et av kattens urinstinkter, så ikke kjeft på katten dersom uhellet er ute, men plassér katten ved klorebrettet/stativet og skrap med neglene dine på det slik at katten lærer å bruke det.

Leker: Leker er jo noe en katt gjerne vil ha. En stor «hit» er skoesker, sammenkrølla aluminiumsfolie eller papir, en sprettball eller rett og slett bare tomme tørkeruller. Men man kan selvsagt også kjøpe fargerike og litt mer kreative leker i dyrebutikken. Det morsomste for katten er uansett å leke med deg eller en kattekompis. Snorer er farlige. Katten kan spise den, og da risikerer man at snoren vil snurpe sammen tarmene og i verste fall vil katten lide en smertefull død. Leker som henger i snorer, kan katten fort få tvinnet rundt hals, poter eller hale. Det har vært mange episoder der katten har blitt kvalt av snorer som har kommet rundt halsen deres. Mange klatrestativ selges med leker som henger i snorer, vi anbefaler at snorene fjernes og at katten får leke med leken uten at den er festet til noe. Vær også oppmerksom på gardinsnorer. pinner med strikk og en leke i enden eller lekemus og sprettballer er veldig populære, men også enkle ting som sammenkrøllet papir, ringer av dorull eller tovede ullballer er perfekte leker. 

Godbiter: Alle liker jo noe godt fra tid til en annen, også kattene. Det finnes mange varianter å velge mellom på dyrebutikker osv. Bare pass på at den ikke får for mye.

Børste: (avhengig av kattens pels). Les mer om pelsstell ovenfor under Helse og stell.

Halsbånd: Selv om katten er ID-merket er det lurt at den har på seg halsbånd når den er ute, naboer og mannen i gata ser da at katten har en eier. Kjøp halsbånd som har sikkerhetslås som løses ut med litt kraft. Da vil låsen åpne seg dersom katten setter/henger seg fast og katten kommer seg løs.

FØRSTE DAG I NYTT HJEM:
Vi anbefaler at du kjøper inn, monterer og bestemmer hvor katteutstyret skal stå før du drar for å hente den nye katten din, slik at alt er klart når dere kommer hjem. Dette gjør introduksjonen til nytt hjem enklere for katten. 

På ganske kort tid skal den nå lære å kjenne alle de normale lydene og aktivitetene i huset. Det er en bratt læringskurve den skal gjennom. Vi ønsker derfor å bidra til å gjøre dette enklest mulig for både deg og katten.

Bilkjøring, flytting og helt nye omgivelser og mennesker byr på mange nye inntrykk for en katt, så du bør la den få et rom eller et mindre område av leiligheten/huset å bli trygg på først. Etter hvert som den finner seg til rette kan du åpne flere dører og la den få utforske hele det nye hjemmet sitt. Det er veldig individuelt hvordan katten reagerer på flytting.

 Det første du bør gjøre når du slipper katten ut av transportburet er å vise den kattedoen, så vet den akkurat hvor den skal gå for å finne den. 

Noen faller fort til ro og blir husets herre etter en liten inspeksjonsrunde. Noen blir veldig rastløse, går rundt og mjauer, og lurer på hva det er som har skjedd. Andre springer rett til første og beste gjemmeplass og tilbringer de første dagene der. Katten kommer til å finne seg til rette, bare la den få tid og ro til å tilpasse seg sine nye omgivelser.

Den første tiden håper vi at du/dere setter av mye tid til å være hjemme med katten. Det er viktig at katten har stabile forhold og føler seg trygg. Katter (spesielt kattunger) trenger mye aktivisering i form av lek og dette hjelper også katten å bygge tillit til deg. Før man drar fra katten for første gang er det viktig å tenke over at den kanskje aldri i livet sitt har vært helt alene før. Derfor kan det være lurt å dra etter at du har lekt med den og gitt mat, for da kommer den forhåpentligvis til å sove rolig mens du er borte. 

HUSETS FAREMOMENTER:
Når du får en katt i hus er det lurt å tenke litt igjennom hvilke eventuelle faremomenter du har hjemme og gjøre noe med disse.

I et hus finnes mange farer for en katt. De kan drukne i klosettskålen, gjemme seg i peisen, under badekaret og inni sofaen. Katter som er uvante med livet i et hus kan brenne seg på komfyr og strykejern, slikke på kniver som ligger fremme eller sovne i tørketrommel eller vaskemaskin, under motoren på bilen og inni skap eller kommodeskuffer som blir lukket. Forebygg farlige situasjoner så langt du kan.

Pass på at snorer til persienner og lignende er trygt festet slik at katten ikke henger seg fast i dem. Tørkestativer utgjør også en viss fare siden katter kan finne på å klatre i disse, surre seg inn eller velte stativet og ende opp med å skade seg. Vær også oppmerksom på at mange planter, matvarer og medisiner vi har i hjemmene våre kan være giftig for katter.

HENSYN:
Respekter kattens grenser. Rolig og forutsigbar oppførsel fra deg, vil gjøre katten trygg og tillitsfull.

Katten har mye bedre hørsel enn oss, så man bør helst ikke spille unødvendig høy musikk i samme rom som katten. Bruk sunn fornuft. Du vil ofte kunne se det på katten om den mistrives. Hvis katten er urolig og legger ørene bakover, er det et tegn på at den finner lyden ubehagelig.

 Katter trives i varmen, så om det kjennes for varmt ut for deg, trenger det ikke nødvendigvis være for varmt for pus. Katten er opprinnelig et ørkendyr og har en kroppstemperatur som ligger mellom 38-39 grader, så selv om du svetter litt så vil nok katten trives. Man trenger ikke nødvendigvis å fyre om natta for at pus ikke skal fryse, den tilpasser seg fint innetemperaturer, alt fra 10-30 grader.

INTRODUKSJON MED BARN:
De fleste katter liker å ha barn rundt seg, ofte fordi det fører med seg mer oppmerksomhet og kos. Men når barna begynner å bli mer selvstendige, kan katter bli litt usikre på de. Et krabbende eller vraltende barn kan ofte komme overraskende på, spesielt om barnet lager lyder som er ukjente for en katt, som gledeshyl.

Hvis du har barn er det viktig å forklare at katten må få være i fred når den spiser, er på do og når den sover. Dette er viktig for at katten skal finne seg til rette og føle seg trygg. Lær barna at katten ikke er et leketøy, men et levende følende vesen som skal behandles med respekt. Det kan også være lurt å lære barna om kattens kroppspråk, slik at de vet hva katten prøver å signalisere, om den ønsker oppmerksomhet og lek eller om den bare vil være i fred en stund. Det er også viktig å lære barna at de ikke skal løpe etter katten for å få tak i den, men at katten skal få komme til dem når den selv vil det. Katter syns ikke noe særlig om å bli jaget rundt, og et litt ivrig barn kan være svært forstyrrende for dem.

Det er ekstra viktig at katter har et tilfluktsted hvor barna ikke kommer til, slik at den får den roen den behøver. Foreldre bør alltid holde oppsyn med barn og katter til de er sikre på at barna er gamle nok til å forstå hvordan de skal omgås og oppsøke katten. Barn må ikke forsøke å løfte en katt før de er store nok til å klare å holde den selv, om de skulle glippe kan dette gi katten en dårlig opplevelse, eller i verste fall skade den.

Noen råd:
• Lær unge barn å ikke jage katter.
• Vis dem hvordan de kan stryke katter forsiktig, små barn har ofte for vane å klappe hardt, det setter ikke katter pris på.
• Vis barna hvordan de skal kose med katter. Magen kan være et fristende sted å starte kosingen, men dette er et område hvor katter er svært følsomme og ikke et egnet sted for stryking.
• Det er viktig å gjøre barn oppmerksomme på at katter ikke skal dras i halen, de liker best å bli kost med fra toppen av hodet og bakover.
• Katter må få være i fred når den spiser, går på do eller sover.
• Barn bør vaske seg på hendene etter å ha kost med katten.
• Gjør lekestunden mellom katten og barnet minneverdig.
• La ikke barn og katter være sammen uten tilsyn.
• Husk at katter ikke er leketøy!

INTRODUKSJON MED ANDRE DYR:
Hvis du har katt eller andre dyr fra før er det viktig å introdusere dem for den nye katten sakte og under oppsyn. Når man introduserer katter for hverandre blir det stort sett alltid litt fresing/knurring, dette kommer til å gå seg til når de blir kjent med hverandre. Noen ganger tar det bare timer, men enkelte ganger kan det ta litt lenger tid før de aksepterer hverandre. Ikke alle katter blir bestevenner, men de lærer seg å tolerere hverandre.

Husk også å gi den gamle katten like mye og om ikke mer oppmerksomhet enn den nye så den ikke føler seg tilsidesatt.

Noen knep for en fin introduksjon mellom katter er å la de ha hver sitt rom/tilholdssted. Bruk gjerne Feliway diffuser eller spray (beroligende feromoner som man får kjøpt på dyreklinikk/butikk).

Det kan også være lurt å ha et pledd til de hver som de kan ligge på, for å så etter en stund bytte pledd, slik at de får bli kjent med hverandres lukt før de treffes. Deretter kan man la de se hverandre gjennom en grind eller lignende, slik at de kan se men ikke røre hverandre. Hvis dette går fint og rolig for seg kan man etter hvert gå videre til at de får treffes uten hinder, men under oppsyn og gjerne bare i korte perioder i starten.

OPPDRAGELSE:
Katten er et vesen med mye vilje og det kan ta tid å oppdra den. Katten kan lære seg både god oppførsel, morsomme triks og å forstå mange ord, men forvent ikke at den skal oppføre seg som en hund. Oppdragelse med straff fungerer dårlig på katter, og du risikerer da å få en skvetten og usikker katt som er redd for deg. Det er lurt å ha få regler. Ordtaket at man skal velge sine kamper med omhu, passer veldig godt til katten. Katten er nysgjerrige av natur og vil gjerne undersøke alt. Den kan finne på å hoppe opp på det meste.

I all oppdragelse av katten er tålmodighet nøkkelordet. Katten er standhaftig og har en sterk vilje. Det hjelper lite å trampe i gulvet, rope eller klappe i hendene, katten lærer seg fort å overse det. Straff virker også dårlig på katten, det er større sjanse for at den blir nervøs og redd av straff.

 Fjern katten rolig fra fristelsen med et bestemt «nei» og gjenta det konsekvent hver gang den oppsøker det som ikke er lov.

Katten trives i høyden der de kan ha oversikt over det som skjer, noe som gjør at den gjerne hopper opp på benker og bord, der man helst ikke vil at de skal være.

Om katten gjentatte ganger hopper opp på benk/bord selv om den vet det ikke er lov, kan det være at den føler den trenger en utsiktsplass der. Da kan det hjelpe å gi katten et alternativ til benken/bordet, som er i samme høyde som benken/bordet. Katten lærer fort at den ikke blir jagd vekk fra alternativet og vil fort lære å foretrekke det istedet for benk/bord.

Mange katter utvikler atferdsproblemer eller atferdsforstyrrelser, som frykt og angst, aggresjon, biting, tissing eller avføring utenfor dokassen, urinmarkering og kloring på inventar. Ved å lære mer om kattens atferd kan du forebygge slike problemer og få tips til å behandle problemer som dukker opp.

Hvis du opplever atferdsproblemer hos katten din, bør du først kontakte veterinær for å utelukke at det dreier seg om sykdom. En atferdskonsulent med kunnskap om katt kan deretter hjelpe deg å håndtere atferdsproblemet.

SOSIAL KONTAKT OG AKTIVISERING:
Katter er sosiale dyr. Selv om de kan finne godt selskap i hverandre og i andre dyr, har de også behov for samvær med eieren sin. En katt som er vant til kjærlig nærkontakt med mennesker i de aller første leveukene, vil vanligvis sette pris på sosial kontakt og kos resten av livet.

Ved å tilbringe tid med katten hver dag, opprettholder du denne tamheten og lærer katten å kjenne. Da kan du raskt oppdage om katten viser tegn til mistrivsel, sykdom eller skade. Du vil også lære deg kattens språk, for eksempel tegn på at den vil være i fred eller har fått nok kos. 

Kattunger som tidlig får oppleve positiv kontakt med mennesker vil oftest resten av livet trives med sosial kontakt og kos. Ved daglig kontakt vil du og katten får et nært forhold og du lærer katten godt å kjenne slik at det er lettere å se når katten viser tegn på sykdom, skade eller at den ikke trives. Sett deg inn i kattens språk og respekter dens grenser. Dersom du har en forutsigbar og rolig væremåte vil du få en trygg og tillitsfull katt.

Katten skal ikke være lenge alene. Hvis du har lange arbeidsdager, er det anbefalt at du bruker litt kvalitetstid med katten din etter jobb. Katten skal ha tilsyn og stell hver dag. Det betyr at du må sørge for pass til katten også når du reiser bort i helgen eller for en kortere periode.

 Katter har et stort behov for bevegelse og vil gjerne klatre og hoppe. Det er du som dyreeier som må sørge for at katten lever i et miljø hvor katten kan være trygg. Små kattunger er ofte mer nysgjerrige og mindre forsiktige enn voksne katter og kan lettere skade seg.

Katten trenger også å være i aktivitet og hold på med ting den liker å gjøre. Dersom katten kjeder seg vil den ofte bli frustrert og det kan resultere i uønsket atferd som blant annet frykt, aggresjon, biting, urinmarkering og kloring på inventaret.

Dersom katten din viser tegn på uønsket atferd bør den i første omgang undersøkes av veterinæren for å utelukke sykdom. Det er også viktig at du som eier setter deg inn i kattens behov slik at atferdsproblemer kan unngås. Leking er en fin aktivitet hvor katten kan få brukt sine jaktinstinkter. Leker kan du lage selv blant annet av doruller og trådnøster eller de kan kjøpes i dyrebutikken.

 Vær oppmerksom ved bruk av trådleker siden noen katter spiser tråden. Dette kan være farlig siden tråden kan skade mage- og tarmkanalen. Katten går ofte lei av sine gamle leker og da bør lekene byttes ut.

HELSE:
En sunn katt har god appetitt, er aktiv og steller seg ofte. Den er ren i pelsen, huden, øynene og ørene. Snuten er myk og litt fuktig. Tannkjøttet er blekrosa og tennene er hele og uten brunt belegg.

Normal kroppstemperatur hos katt er 38-39 grader. Temperaturen kan måles med et vanlig termometer i endetarmen. Det er viktig at du gir katten nødvendig stell og sjekker den for tegn på sykdom eller skade. 

En viktig del av et ansvarlig kattehold er å sørge for at katten ikke blir eierløs, og at den ikke formerer seg ukontrollert. Katter som går fritt ute bør kastreres eller steriliseres for å hindre ukontrollert formering.

Om man skaffer seg en kattunge, vil denne trenge sterilisering/kastrering når den nærmer seg kjønnsmoden alder. Dette er vanligvis når den er rundt 6 måneder gammel. Dette er viktig å gjøre før kattungen får gå ut, for å unngå uønsket drektighet/formering (dette gjelder også hvis du har hannkatt). Voksne katter bør også kastreres/steriliseres før de får slippe ut.

Kastrering vil si at man tar bort alt. For hannkatter vil det si at testiklene blir fjernet, og hos hunnkatter vil det si at livmor og eggstokker fjernes. Dette fjerner kjønnsdriften for kattene. Dermed vil heller ikke hunnkattene tiltrekke seg fertile hannkatter. Hannkattene vil da ikke vandre på leting etter hunnkatter, og hunnkattene vil ikke få løpetid. Hannkatten vil, med noen få unntak, slutte å markere. Den vil bli mer hjemmekjær. Kastrering er den vanligste metoden for prevansjon hos katter i dag.

Sterilisering vil si at hos hannkattene kutter man sædlederne og hos hunnkattene kutter man egglederne. Dette vil gjøre kattene ufertile, men de beholder kjønnsdriften. Det vil si at hunnkatten vil fortsatt komme i løp og hannkatten vil lete etter damer. Men de vil ikke produsere unger. Denne metoden er noe utdatert og gjøres sjeldent i dag. Det er en del ulemper ved sterilisering, siden kjønnsdriften fortsatt er i behold, vil de kunne «oppføre seg» som en ukastrert katt.

Ukastrerte katter vil ofte slåss med hverandre. Dermed er de også mer utsatt for smitte av Felint immunosuppressivt virus, FIV, en sykdom som ligner på AIDS, som betyr at immunforsvaret svekkes og at katten blir følsom for infeksjoner. Det finnes ingen kur for FIV, men det finnes vaksine. Ukastrerte katter er også mer utsatt for andre sykdommer som smitter ved berøring/bitt. Bitt kan bli betente, som fører til veterinærbehandling og antibiotikakur.

Fordeler ved å kastrere katten din:
• Katten blir mer harmonisk, den tenker ikke reproduksjon hele tiden.
• Hunnkatten vil ikke være i faresonen for livmorbetennelse eller eggstokk-/livmorkreft. Hun vil også ha mindre sjanse for å få jurkreft.
• Hannkatten vil ikke være i faresonen for testikkelkreft.
• Katten vil ikke få streife-trang, og vil derfor være mer hjemmekjær.
• Det er mindre sjanse for at katten skal pådra seg skader eller sykdommer på grunn av slåssing med andre katter.

MYTER OM KASTRERTE KATTER:
«Kastrerte katter fanger ikke mus» Dette stemmer ikke, kattens jaktinstinkt har ingenting med kjønnsdriften å gjøre. Kastrerte katter fanger like mye mus som ukastrerte katter gjør.
«Kastrerte katter er feite» En kastrert katt vil gjerne bevege litt mindre på seg, siden den ikke trenger å løpe etter det andre kjønn eller sloss for damene. En kastrert katt har som regel mye mindre territorium å ta seg av, og vil holde seg mye mer hjemme i sin egen hage. Det er du som eier som er ansvarlig for å gi katten riktig mengde mat i forhold til aktivitetsnivå.
«Hunnkatten må ha et kull før kastrering» Dette stemmer ikke. Katten trenger ikke et kull for å utvikle seg normalt verken fysisk eller psykisk.
«Hunnkatter har et ønske om å være mor» For katter er det å parre seg, bli drektig og å bli mor noe rent hormonelt. Hvis man fjerner hormonproduksjonen vil ikke lenger denne trangen være tilstede. Katter har enormt sterke drifter, det resulterer bla annet i en veldig høy fruktbarhet. Disse driftene er så sterke at de styrer kattens adferdsmønster. Et eksempel som viser hvor sterke driftene til en hunnkatt er, er at en kattemor kan komme i løpetid allerede få uker etter kattefødselen. Hun blir da styrt av parringsinstinkter, og kan forlate ungene for å finne seg en hannkatt.
«Eiere av hunnkatter kan kastrere kattene sine, så eiere av hannkatter trenger ikke» En ansvarsfraskrivelse som også kan være med å øke bestanden av hjemløse katter. Din ukastrerte hannkatt kan ha parret en eierløs katt som føder ungene ute. Disse ungene som blir født vil være uten menneskekontakt fra fødselen av, og vil ikke være egnet som kjæledyr. Resultatet av dette blir ofte at de dør utendørs eller må avlives.
«Hvis alle kastrerer kattene sine, vil huskattbestanden dø ut» Dette vil aldrig skje. Men det som kanskje skjer er at huskatten vil bli mer verdsatt og ikke katten som alle får gratis og som dermed kan dumpes om den blir syk eller eierne skal på ferie.
«Alle andre får jo kull på katten sin, så da kan jeg også få det» Hvert år er det en overflod av kattunger som blir født. Det er ikke hjem til alle kattungene og 70% av de vil aldri få et hjem. Disse kattungene blir avlivet eller dumpet. Kattungene som blir dumpet, møter en ublid skjebne der de sakte vil sulte ihjel siden de ikke er istand til å ta vare på seg selv. Ved å la katten din få kull, bidrar du til at kattungemarkedet blir enda mer mettet.

Ved å kastrere, bidrar du til å minke antallet hjemløse katter i fremtiden!

Den vil også trenge vaksinering. Det gis først en grunnvaksine, som består av to doser som gis med 3-4 ukers mellomrom, deretter trenger den 1 vaksine i året. Årlig vaksinering er viktig for at katten fremdeles skal være beskyttet mot noen av de vanligste infeksjonssykdommene hos katt; kattepest, katteinfluensa (Rhinotrakeitt og Calicivirus) og klamydiainfeksjon. Det er også viktig for å bidra til å holde det generelle smittepresset i området nede.

Alle katter bør ID-merkes med mikrochip hos veterinæren slik at eieren kan spores opp dersom katten av en eller annen grunn kommer på avveie. Hvis katten er ID-merket med chip, kan hvem som helst med en chipleser (dyreklinikker, mattilsynet, viltnemnd, politi og andre dyrevernsorganisasjoner) lett scanne for kattens ID-nummer. Dette kan så søkes opp i DyreID sitt register, hvor eiers informasjon vil komme opp.

Hvis du har en katt som er ID-merket, er det viktig at det står riktig informasjon registrert. Hvis du flytter eller bytter telefonnr, er det lurt å gå inn på dine sider på DyreID og oppdatere dette fortest mulig. Dyr som er ID-merket kommer hurtigere til rette igjen. Hvis dyret er så uheldig å bli påkjørt eller å bli funnet død, så kan man da fortsatt spore opp eier, slik at de kan få beskjed. Dette er vledig fint, slik at man som eier da ikke trenger å lete eller være bekymret mer. I tillegg til ID-merking bør katten ha halsbånd. Dette signaliserer at katten har en eier. Velg et halsbånd med refleks, slik at bilistene ser katten i mørket. Halsbåndet bør ha selvutløsende lås, slik at det åpner seg dersom katten skulle hekte seg fast. Merk halsbåndet med telefonnummer og navn.

Katter trenger årlig helsekontroll hos veterinær. Dette gjøres vanligvis samtidig med årlig vaksinasjon. Helsekontrollen er viktig for å tidlig avdekke helseproblemer og tannproblemer som det ikke alltid er like lett for oss katteeiere å oppdage. Dette er spesielt viktig hvis du har en katt med helseutfordringer eller en eldre katt. Eldre katter er mye mer utsatt for sykdommer og skader enn yngre katter.

Tannsjekken under helsekontrollen er veldig viktig. Der sjekkes det om tennene/munnen er utsatt for sykdom eller skader. De vanligste tann/munnplagene hos katt er tannstein (brunt belegg på tennene), gingivitt (unormalt rødt tannkjøtt) eller frakturer (brukne tenner). Tannresorpsjon/TR (nedbrytning av tannrøttene) er en av de vanligste mannsykdommene hos katt, og denne kan gi store plager hvis den ikke oppdages og behandles i tide.

3-4 ganger årlig bør katten få ormekur. Innvollsorm hos katt er veldig vanlig, og de fleste katter får det flere ganger i løpet av livet. Spesielt katter som er mye ute og jakter er utsatte. Derfor bør utekatter få ormekur hver tredje måned. Resept på ormekur får du hos veterinær og ormekur finnes både som tabletter, oralpasta og som en veske du drypper på huden i nakken på katten.

I særlig utsatte områder er det anbefalt at katten får flåttbehandling under sommerhalvåret. Noen plasser i Norge er det nesten ikke flått, men noen plasser er det ekstremt mye. Din veterinær vil kunne fortelle deg om din katt bør på flåttmiddel under flåttsesongen.

Katten vil også trenge nødvendig veterinærbehandling ved sykdom og skade, dette kan koste mye. Det lønner seg derfor å enten ha en egen konto der man setter inn penger slik at man har en buffer, eller at man forsikrer katten gjennom et forsikringsselskap. Hør med forsikringsselskapet ditt om de tilbyr kjæledyrforsikring. Hvis du har forsikring når sykdommen/skaden oppstår, betaler man som regel bare en egenandel. Veterinærbesøk kan fort bli dyre, og da er det ansvarlige å sørge for at man er godt forberedt.

Katten viser sjelden tydelige tegn på at den er syk eller har smerter. Jo bedre du kjenner katten din jo enklere er det å oppdage sykdom, skader eller annet ubehag. Et tidlig tegn på at noe kan være galt er om katten oppfører seg unormalt. Den kan blant annet bli aggressiv, mer kosete enn normalt, gjemme seg eller begynne å gå på do utenfor kassen sin. Ta kontakt med veterinær hvis du mistenker at det er noe i veien med katten din.

Andre tegn som kan tyde på sykdom eller skade:
• Dårlig eller økt matlyst
• Drikker mer eller mindre enn normalt
• Plutselig vekttap/økning
• Stadig oppkast eller brekninger
• Løs eller hard mage/forstoppelse
• Tisser ofte eller har problemer med å tisse
• Rennende øyne/nese
• Nysing, hosting eller tung pust
• Ustø eller rar gange, halthet
• Sover mer enn normalt
• Klør seg mer enn normalt, spesielt rundt ørene. Gjelder det ørene kan den også riste en del på hodet.
• Dårlig ånde som kommer plutselig eller blir verre enn tidligere
• Klumper i eller under huden, kjenn også etter små kuler i juret
• Kattens øyne ser annerledes ut. Virker ikke helt åpne fordi den hvite hinnen i øyekroken dekker en del av øynene.
• Dårlig ånde kan være et tegn på problemer i munnhulen, men noen katter kan ha dårlig ånde uten at det er noe i veien med dem.

SMITTE FRA KATT TIL MENNESKE:
Det er sjelden at katter smitter mennesker med sykdommer og alminnelig hygiene er vanligvis tilstrekkelig forebyggende.

Gravide kvinner må være oppmerksomme på faren for toksoplasmose-smitte og derfor være nøye med å vaske seg på hendene etter kontakt med ting som kan inneholde katteavføring. Toksoplasmose kan forekomme i katteavføring og kan skade fosteret dersom en ikke tidligere smittet kvinne infiseres under svangerskapet. Er fosteret smittet, finnes det behandling.

Katteavføringen kan også inneholde egg fra innvollsorm. Ormen er ufarlig for mennesker når den blir oppdaget tidlig, og behandlingen er effektiv.

STELL:
Katten har bruk for klørne sine til mange ting, blant annet til å klatre og forsvare seg. Lange klør sprekker, brekker og fliser seg lettere opp, og kloskader kan være smertefullt. Utekatter klarer vanligvis å kvesse og slite klørne sine på naturlig vis, men innekatter trenger egnede steder til å kvesse klørne på.

Ofte er det nødvendig å klippe klørne på innekatter med jevne mellomrom, mens utekatter en sjelden gang kan trenge å trimme de ytterste spissene hvis klørne er lange. Du får kjøpt klosaks i dyrebutikk og hos veterinær. Det er bare de ytterste spissene på klørne som skal klippes. Studerer du kloen i godt lys, ser du den lyserøde, nervefylte sonen lengre nede i kloen som du ikke må klippe i.

Katter røyter om våren og høsten. Når katten steller seg, slikker den i seg løse hår som danner hårballer i fordøyelsessystemet. Det er derfor lurt å børste katten jevnlig, spesielt i røyteperiodene, for å forhindre at katten får problemer med fordøyelsen. Korthårede katter vil også trenge børsting i røyteperioden.

Langhårede katter trenger jevnlig børsting for å unngå at pelsen tover seg. Noen trenger å børstes hver dag. Tover i pelsen gjør at huden ikke får nok luft, noe som kan føre til utslett, eksem eller andre hudplager. Det er også plagsomt og smertefullt for katten dersom tovene blir så store at de forhindrer normal bevegelighet. Pelsen i overgangen mellom buken og bakbeina, bak ører og rundt halsbånd er særlig utsatt.

Katten er renslig og trenger derfor vanligvis aldri å bades. Hvis pelsen er tilgriset av urin, avføring eller andre ting kan du vaske med en lunken klut eller bade katten. Bruk en mild såpe eller sjampo som er egnet for dyr.

Værhårene hjelper katten å orientere seg og å ta seg frem i mørket, og skal ikke klippes.

Regelmessig tannpuss med tannkost og tannkrem egnet for katt, er å anbefale da det vil minimere dannelsen av plakk, som blir til tannstein. Spør din veterinær om hvordan du kan pusse tennene på katten din. Dette vil også i lengden lønne seg for lommeboka også, da du kan minimere utgifter for tannrens eller sjangsen for dannelse av tannsykdommer.

FÔRING:
Katten er en utpreget kjøtteter, og i naturen fanger og spiser den små byttedyr som mus og fugler. For at katten skal holde seg sunn og frisk trenger den en diett med proteiner fra kjøtt eller fisk. Dette kan den få gjennom et godt tørrfôr beregnet på katt. Det er viktig å fôre katten med riktig mengde og type fôr, til riktige tider. Men det kan være vanskelig. Behovet for fôring kan variere mye fra en katt til en annen.

Vi anbefaler at du kjøper tørrfór fra dyrebutikk eller fra dyrlegen. Det inneholder riktigere mengde næring og livsviktige stoffer, og det er billigere i lengden når du kjøper store sekker. Det lukter mindre av avføringen og de har mindre avføring, de får finere pels, og de har det generelt bedre.

Vanlig butikkmat er ofte feil sammensatt ernæringsmessig og kan føre til matt pels, røyting, dårlige tenner og masse unødvendig avføring pga masse tilsetningsstoffer og fargestoffer. Siden det er mer næring i fór fra dyrebutikk eller fra dyrlegen, spiser katten mindre av foret.

De fleste katter liker, og har godt av, variasjon i kosten. Rått eller kokt kjøtt (unngå kokte bein av fisk og fugl) kan gjerne erstatte tørrfôret innimellom. De fleste katter liker også svært godt kokt, hvit fisk. Om man vil fore med en blanding av tørrfór og våtfór, eller bare av en av sortene er opp til eieren. Så lenge det er fullkostfór med god og riktig næringsverdi, vil katten ha det bra.

Ny mat bør introduseres gradvis for å unngå diaré. Hvis du bytter fôr bør du introdusere fôret over en syvdagersperiode. Dette gjør du ved å blande kattens tidligere fôr med økende porsjoner av det nye fôret inntil det bare fôres med det nye. Hvis man bytter fôr for fort, kan katten dette påvirke fordøyelsessystemet og katten kan bli dårlig i magen. Ikke gi katten melk, mange katter får diaré av dette. Katter er også som regel laktoseintollerante.

Kattunger bør ha et fór tilpasset for dem, kjøp derfor kattungemat helt fram til katten er ca 12 mnd, avhengig av rase. Dette er fordi kattunger har et større energibehov enn voksne katter fordi de fremdeles vokser og utvikler seg. 

Kastrerte katter og seniorkatter har også andre behov når det kommer til fôret. Snakk med veterinæren din slik at du kan forsikre deg om at akkurat din katt får det den trenger.

Siden katten er tilpasset å spise mange små måltider gjennom dagen, bør tørrfôret alltid stå fremme. Hvis katten er for tykk, bør den få et tørrfôr med redusert energiinnhold, om nødvendig i begrensede mengder. Hvis man har katter som av en eller annen grunn trenger å spise ulike fôrtyper eller mengder, kan det være lurt å skaffe seg en automatisk matskål som leser av chippen til katten (slik at bare en bestemt katt kat komme til maten). Eks. fra merket Surefeed.

Katten bør ha én matskål til tørrfôr og én til annen mat, i tillegg til vannskål.  Katten skal alltid ha tilgang på friskt vann. Katten er et ørkendyr og kan fort drikke for lite i forhold til hva den trenger. Kattens instinkt tilsier at den ikke skal drikke av vann nær maten, så om man lar vannskålen stå et stykke unna maten, gjerne i et annet rom eller i andre enden av rommet, vil pus drikke mer. Katter drikker som regel mer hvis de har tilgang på vann i bevegelse. En vannfontene er derfor å anbefale.

Matskålene bør plasseres et sted der katten kan spise i fred, for eksempel i et hjørne av kjøkkenet eller under et bord. Skålene bør vaskes hver dag. Hvis du har flere katter i huset, bør hver katt ha sin egen matskål. Skålene kan gjerne plasseres på forskjellige steder i huset for å hindre at kattene krangler om maten.

For å sørge for at katten din holder seg frisk, anbefaler vi følgende:
• Vei katten din jevnlig
• Følg fôringsveiledningen og anbefalinger fra veterinæren din
• Veterinæren vil ved årlig helsesjekk, vurdere kattens fysiske tilstand
• Juster fôrmengden og typen fôr tilsvarende

 Katten kan spise gress ute og ofte kaster de opp etterpå. Dette er trolig en måte å få i seg fiber på i tillegg til at katten får opp hårballer fra magesekken. Katter som ikke har tilgang på gress utendørs bør også få muligheten til å spise gress. Kattegress fås kjøpt i dyrebutikker og hagesentre. Det finnes en del stueplanter som kan være giftig for katten og disse bør ikke være der katten oppholder seg.

REISE/FERIE:
Du er ansvarlig for at katten din får forsvarlig stell. Det betyr at du må overlate ansvaret til en egnet person over 16 år dersom du skal reise fra katten.

Selv om det er ferie skal katten ha tilsyn og stell hver dag. Det er ikke nok at naboen fyller på tørrfôr og vann utenfor huset i ny og ne. Kattepasseren må hver dag sjekke at katten ikke er syk eller skadet, og ta den med til veterinær hvis nødvendig.

Katter som er vant til å være mye inne må også få anledning til det mens du er bortreist. Sosiale katter trenger selskap så de ikke legger ut på vandring. Det beste er ofte å la katten bo hjemme mens kattepasseren sørger for fôring, stell og sosial kontakt et par timer hver dag. Oftest vil det være best for katten å bo hjemme og få daglig besøk av en kattepasser.

Du kan også plassere katten på et kattepensjonat, men husk å bestille plass i god tid. Du bør lytte til andres erfaringer og undersøke stedet på forhånd når du skal finne et bra kattepensjonat.

Dersom du «ferieflytter» katten til en kattepasser eller til hytta, bør den holdes innendørs og luftes i bånd. De fleste katter vil forsøke å finne veien hjem igjen, og årlig kommer mange katter bort fra eier fordi de legger ut på vandring. Går ferien til utlandet anbefales det at katten blir igjen hjemme. Dersom du allikevel planlegger å ta med katten med på utenlandsreise er det viktig at du setter deg inn i reglene som gjelder for det landet du skal besøke og reglene for å ta med katten tilbake til Norge.

Vær oppmerksom på at det er strenge regler for utenlandsreiser med kjæledyr. Hvis du planlegger å ta med deg katten på ferie til utlandet, må du sette deg inn i hvilke regler som gjelder i de landene du skal besøke. Husk å gjøre det i god tid før avreise slik at du får tid til å skaffe nødvendige vaksiner. Vær også oppmerksom på at det er egne regler for innreise til Norge når du skal ta med katten hjem igjen.

Se reiseveileder på www.mattilsynet.no. Det er strenge regler for reising med dyr for å hindre spredning av sykdommer.

KATT I BIL:
Hvis du vil ta katten med på kjøretur, bør du gradvis venne den til å bli fraktet i transportbur på forhånd. Dette er spesielt viktig hvis du skal på lang kjøretur.

Innred buret slik at det blir godt å ligge i. Hvis du setter buret på et lunt sted med døra åpen vil katten gjerne bruke det som gjemmested og liggeplass, og på den måten venne seg til det selv.

Mer informasjon finner du her:

Om hold at katt her: Veiledning om hold av katt fra Mattilsynet (PDF)
Dyrevelferdsloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-97?q=lov%20om%20dyrevelferd
Bjarne O. Braastad – info om katter: http://www.braastad.info/katter/

Vi ønsker dere lykke til med det nye familiemedlemmet!