hold av finkefugler

I denne veiledningen finner du informasjon og råd om flere arter fugler som samlet kalles «små spissnebb».

Små spissnebb omfatter flere arter finkefugler, som for eksempel vevere, kardinaler, sissik-arter, kanarifugler og de mindre artene av såkalte praktfinker.

Viktig å vite om små spissnebb eller finkefugler

Små spissnebb omfatter flere arter finkefugler, som for eksempel vevere, kardinaler, sissik-arter, kanarifugler og de mindre artene av såkalte praktfinker. Kanarifugler, sebrafinker, måkefinker og risfugler er de vanligste artene å holde.

Disse artene har vært holdt i fangenskap i mange generasjoner og er avlet frem i mange varianter. Dette gjelder også de australske praktfinkene. Kanarifugler har vært holdt som selskapsfugl siden 1400-tallet, og det finnes i dag en rekke forskjellige varianter.

Finkefuglene trives vanligvis godt i fangenskap hvis de holdes sammen med andre finker i et godt levemiljø. Hva som er et godt levemiljø og hvem de foretrekker å bo sammen med, varierer mellom de ulike artene og også mellom individer.

Krav til ernæring er også svært forskjellig fra art til art. Noen
krever innsektfôr for å trives, andre lever godt på vanlige frøblandinger, tilskudd av frukt og grønt og kraftforprodukter som fås kjøpt i dyrebutikker.

Det anbefales at du finner ut mer om arten du er interessert i ved å lese bøker eller søke informasjon hos interesseklubber eller på internett. Dessuten er det fornuftig å velge en av de enkleste artene å holde, for eksempel sebrafinker, når du skal holde finkefugler for første gang.

Hva du bør tenke over før du skaffer deg finkefugler

Finker er flokkdyr og skal ikke holdes alene. De fleste arter bør holdes parvis, i små flokker, eller for eksempel i fuglesamlinger hvor par av forskjellige arter holdes sammen i en større voliere.

Hvilke arter som kan holdes sammen uten å sjenere hverandre, må du lese eller spørre deg fram til før du går til innkjøp av flere arter. Det kan også være individuelle forskjeller. slik at noen fugler ikke trives sammen. Hvis du holder flere fugler sammen, bør du alltid følge godt med på om enkeltindivider blir mobbet med hakking og napping av fjær. Slik mobbing skjer oftest når fuglene har for liten plass.

Hunnfugler kan finne på å legge egg enten de har en partner eller ei. For å produsere unger må befruktede egg ruges fra 14 dager og oppover, avhengig av art. Foreldredyrene har spesielle krav til ernæring og miljø, også før egglegging, så du må ha god kunnskap om emnet hvis du planlegger hekking. For å unngå uønsket formering kan du fjerne egg som dukker opp.

Fuglene selges nesten alltid som voksne. De blir derfor ikke tamme, og må få leve og utfolde seg mest mulig som fugler gjør i naturen. Finkefugler er godt egnet som selskapsfugler for aktive yrkesaktive personer siden de får tilfredsstilt sine sosiale behov i samvær med andre fugler, spesielt partneren. Eierens rolle er å sørge for daglig stell og ha gleden av å betrakte fuglene i et tilnærmet naturlig miljø. Hold av finkefugler kan være en spennende hobby for naturinteresserte ungdom og voksne.

Finkefugler er ikke egnet som kjæledyr for små barn. Selvsagt kan det være små barn i familier med slike fugler, men de kan ikke ha hovedansvar for fuglene eller få anledning til å håndtere dem.

Fuglene i ferien

Du er ansvarlig for at fuglene dine får forsvarlig stell, også når du er bortreist.

Det kan være vanskelig å få plass til et stort nok bur i bil og liknende. Fuglene risikerer også å bli utsatt for mye stress i forbindelse med transport, for eksempel i form av støy, trekk og temperatursvingninger. Før du anskaffer deg finkefugler, bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til å passe fuglene i feriene.

Du bør informere den som skal passe fuglene om rutinene for foring og renhold. Du bør også informere om hvilken veterinær og eventuelt annen fuglekyndig person som skal kontaktes ved behov. Fuglene har behov for at noen ser til dem hver dag, slik at syke og skadede fugler kan oppdages raskt. I tillegg trenger de friskt vann til drikke og bading og ferskt f6r. Det er mulig å installere automatiske vanningsanlegg og foringsautomater, men det er likevel nødvendig at noen sjekker at slike automatiske innretninger fungerer

Vær oppmerksom på at det finnes regelverk som må følges før du kan ta fugler inn til Norge eller andre land. Hvis du planlegger å ta med deg fuglen din på ferie til utlandet, må du sette deg inn i hvilke regler som gjelder i god tid før avreise.

Les mer på sidene om reise med kjæledyr

Innførsel og hold av finker er også regulert under Miljødirektoratet
sitt regelverk (miljodirektoratet.no). Noen arter finker er også regulert under konvensjonen om handel med truede arter {CITES) og krever CITES tillatelse ved innførsel og utførsel. Miljødirektoratet er ansvarlig CITES myndighet i Norge.

Mer om CITES (miljodirektoratet.no)

Levealder og biologi

Levealder kan variere noe fra art til art, men det er ikke uvanlig at fuglene blir opp mot 10 år eller mer i fangenskap.

Dette må du ta i betraktning før du skaffer deg finkefugler. Siden de fleste finkearter er typiske parfugler som ikke trives alene, må du anskaffe en ny partner dersom en fugl mister partneren sin. Derfor er det lurt å velge arter som er utbredte som selskapsfugler, slik at det er mulig å få tak i nye.

Finkefugler selges som voksne eller ungdyr. Unge fugler har ikke enda fått voksen fjærdrakt. Ringmerkede fugler har vanligvis fødselsåret som en del av ringkoden.

Mange arter har ikke synlig kjønnsforskjell. Hannene kjennes på sangstrofene sine, ofte kombinert med rytmiske dansetrinn.

Krav til miljø og nødvendig utstyr

Her kan du lese om hva finkene trenger for å ha et godt levemiljø.

Finker bruker naturlig mye av tiden på å fly, og de trenger derfor stor plass å oppholde seg på. Det anbefales at du investerer i et størst mulig oppholdssted for fuglene.

Voliére eller bur

Voliérer, som er ekstra store bur med gode flygemuligheter, kan kjøpes i elementer eller bygges selv. Et voliére kan gjerne inneholde en utendørs avdeling til sommerbruk, som plantes til med trær og busker. Innendørs kan du også sette inn ikke-giftige tropiske planter til en del av finkeartene. Her kan du få mange gode tips i bøker og via fugleforeninger. Din dyrebutikk vil også kunne være behjelpelig med å bestille voliéreelementer eller netting hvis du velger å bygge selv.

Velger du å kjøpe et ferdigprodusert bur, bør dette være så stort som mulig for å sikre fuglene gode flygemuligheter. Ofte må dette spesialbestilles for å få en tilstrekkelig stor modell. Finkefugler trenger smale mellomrom i netting eller sprinkler for ikke å sette seg fast.

Temperatur

Voliéren eller buret bør plasseres på et sted som er skjermet for støy og trekk. Anbefalt temperatur i innendørs oppholdsrom varierer mellom ulike fuglearter. Spesielt gouldsamadiner er varmekjære og holdes vanligvis innendørs hele året. Brå overganger i temperatur bør unngås. Nye fugler bør holdes isolert fra andre og ikke ha det for kaldt den første tiden.

Lys

Det er også viktig at finkene har gode lysforhold. Dersom fuglene ikke har god tilgang på dagslys er det lurt å anskaffe UV-lysrør eller lyspærer spesielt beregnet på fugler.

Støynivå

De fleste finkefugler har et behagelig og svakt støynivå. Hannene byr på enkle sangstrofer. Mange kanariraser er de rene sangmestre med et ganske stort og melodisk reportoar. Lyden er sjelden til sjenanse, og fuglene kan derfor gjerne plasseres i stuer, i tilknytning til sitteplassen i hage eller terrasse og lignende.

Innredning av voliéren eller buret

Fuglene trives best når de holdes i et miljø som likner deres naturlige leveområde. Du kan innrede med gresstuer, flak av mose og lignende for å lage et mer naturlig miljø.

Sittepinner

Flere typer sittepinner som er plassert slik at det er mulig å fly mellom dem bør finnes i voliéren eller buret. Det er en fordel at sittepinnene er av forskjellig tykkelse, det forebygger trykkskader på fuglenes føtter. Sittepinner av plast kan gjerne byttes ut med naturgreiner, for eksempel fra frukttrær. Det er viktig at du tilbyr fugler som bor i flokk nok plass og flere steder å sitte, spise, drikke og bade. Da har alle medlemmene i flokken mulighet til å gjøre det de liker uten å bli fortrengt av andre.

Sand

Vanligvis brukes en spesiell sand som strø i bunnen av oppholdssteder for finkefugler. Denne sanden fås kjøpt i dyrebutikker. Sand er viktig for fordøyelsen og må derfor være tilgjengelig hele tiden.

Badevann

Finkefugler liker å bade, og de bør alltid ha tilgang til rent badevann.
I voliérer kan du sette inn store vannskåler eller bruke fantasien og innrede små dammer og bekkeløp med egnede pumper. Har du mindre plass, kan et fuglebadekar henges opp i innredningen. Det bør ikke være dypere der fuglene bader enn at de kan stå på bunnen.

Rengjøring

Hvor ofte du bør gjøre rent hos fuglene, kommer an på hvor mange fugler du har, størrelsen på oppholdsrommet deres og hva du bruker som bunnmateriale. Som en hovedregel bør du bytte bunnmaterialet
i voliérer og bur og vaske disse minst en gang i uka. I tillegg bør du fjerne avføring under de mest populære sittestedene ofte, helst hver dag. Forkopper med bløtt for og vannbeholdere må rengjøres daglig.

Håndtering av finkefugler

Finkefugler holdes vanligvis ikke som tamfugler, og de bør ikke håndteres med mindre det er helt nødvendig.

I voliérer, eller hvis de skulle komme seg ut, er de lettest å fange med en myk håv. Hvis du er tålmodig og rolig, kan du venne de fleste fugler til å ta imot små matbiter gjennom sprinklene. Kanarifugler kan bli ganske tamme og kan venne seg til å spise fra hånden.

Fôring av finkefugler

Riktig og variert fôring er viktig for finkefugler. Dette er fugler som er aktive hele dagen og har høy forbrenning.

De småspiser jevnt og trutt, og de må aldri mangle mat og vann. En god frøblanding tilpasset arten(e) bør utgjøre hovedfôret. I tillegg bør du gi fuglene tilskudd av kraftfôr, mineraler og vitaminer. Dette få du kjøpt i dyrebutikk. Kanarifugler er spesielt matglade fugler, så for disse må du begrense mengden av fettrikt spesialfor.

En kalkblokk eller sepiaskall (blekksprutben) og knust eggeskall er gode kilder til kalk, som fuglene trenger. Mange arter har også behov for tilskudd av insekter, spesielt hvis de har egg eller unger. Det finnes en rekke gode produkter på markedet, spør din lokale dyrebutikk.

Fuglene bør få smakebiter av forskjellige ting du har på kjøkkenet, for eksempel brød, hardkokt egg, frukt og grønnsaker. Revet gulrot er ofte populært. Om sommeren er friske urter, løvetannblader, vanngress og små bunter av gresstrå med frø godt tilskuddsfor. Hvis du plukker grønnfor ute, pass på at det ikke er forurenset av sprøytemidler, veistøv eller lignende.

Avokado er giftig for fugler og kål kan gi mageproblemer. Svært salte eller søte ting som cola, potetgull, salt mat eller lignende er også skadelig kost for fugler.

Helse og sykdom hos finkefugler

Det viktigste du som dyreeier kan gjøre for fuglenes helse, er å forebygge sykdom og skade med riktig ernæring og omtanke for å unngå fysiske ulykker.

Bruk også tid hver dag på å observere fuglene dine, slik at du raskt oppdager hvis noe ikke er som det skal være.

Forebyggende helsestell

Finkefugler er nøye med bading og fjærstell. Mange arter er også svært sosiale og hjelper hverandre med fjærpyntingen, spesielt på hodet hvor det er vanskelig å komme til selv. Nye fjær vokser ut som pigger med et hylster ytterst. Fuglene fjerner dette hylsteret når de pusser fjærene.

Nebb og klør

For de fleste artene er det sjelden et problem at nebb og klør blir for lange. Hvis fuglen har en skjevhet i nebb eller tær, kan dette gjøre at nebb eller klør ikke slites normalt. Noen arter har også klør som vokser fort fra naturens side. Fugler med lange klør kan oppleve ubehag og henge fast i ting, så lange klør må klippes. Ta et forsiktig, men fast grep om fuglen og bruk en negleklipper på ytterste del av kloen. Du bør sørge for god belysning, slik at du unngår å klippe blodårene inni klørne. Søk råd hos dyrebutikk eller veterinær hvis du føler deg usikker.

Helse og sykdom

En frisk fugl har klare øyne, tett, ren fjærdrakt, er i normal aktivitet og har god appetitt. Den bruker mye tid på fly og hoppe mellom sittepinner, er livlig og kvitrer. Den kan ha noen hvileperioder på dagen, men våkner straks den blir forstyrret.

Fysiske skader på kroppen, hjernerystelser, brukne vinger og bein er ofte lett å oppdage. Bruddskader og store sår krever veterinærhjelp. En øm, forstuet fot vil vanligvis leges på noen få dager ved at fuglen selv ikke belaster den og holder den i ro. Mindre sår kan du rense selv med et mildt sårrensemiddel.
De fleste sykdommer kommer snikende og fuglen vil fra naturens side forsøke å skjule at den er syk.

Hvis fuglen viser noen av sykdomstegnene under, bør du søke veterinærhjelp med en gang, istedenfor å vente og se:

Nedsatt appetitt. Fuglen sitter ved maten uten å spise.
Fuglen sitter med oppblåst fjærdrakt, selv når den ikke sover.
Kniping med øynene. Fuglen sitter med halvlukkende øyne.
Fuglen sover mer enn vanlig, gjerne hvilende på begge ben.
Endringer i vekt. Fuglen blir raskt tynnere slik at brystbeinet kjennes eller den endrer kroppsfasong på annen måte.
Endringer i avføringen, løs mage
Slim rundt nebbet eller slimete oppkast
Tung pust, vipping med stjerten
Kramper

Førstehjelp når en fugl er syk er ro og ekstra varme, helst 28-30 grader. Det kan være nyttig å anskaffe et oppvarmet «sykebur» der en fugl kan settes inn og isoleres fra voliérens øvrige fugler. Alternativt kan du sette fuglen på badet eller et annet avgrenset sted som er mulig å varme opp.

En syk fugl dør fort hvis den ikke får i seg nok væske og næring. Derfor må du forsøke å få den til å spise ved å vekke den litt og tilby sukkervann, hirsekolber eller annet favorittfôr.

hold av undulat

Undulaten er Norges mest populære selskapsfugl. På disse sidene får du nyttige råd og tips til deg som har undulat som kjæledyr, eller vurderer å skaffe deg det.

Den vanlige undulaten, som selges i dyrebutikker, er mest kjent. Det finnes også en større utstillingsvariant av undulat, ofte kalt engelsk undulat.

Hva du bør tenke over før du skaffer deg undulat

Undulaten er svært sosial av natur og bør holdes i par eller i flokk.

Dersom du allerede har en enslig undulat som er mye alene, eller ikke særlig tam, er det best for den å få selskap av en annen undulat. En av hvert kjønn eller to hanner pleier å gå bra sammen.

Mange ønsker å temme en fugl før de skaffer den en partner. Dette kan være en fin måte å få et tillitsfullt fuglepar på, men ikke vent for lenge med å anskaffe fugl nummer to. Det kan være en stor overgang å få en partner for en fugl som har har levd lenge alene. Spesielt gjelder dette hannundulatene, siden hunnene pleier å være den dominerende i et par.

Hekking

Hunnfugler kan legge egg selv om de ikke har en partner, men for å produsere unger må befruktede egg ruges i 18 dager. Foreldredyrene har spesielle krav til ernæring og miljø, også før egglegging, så du må ha god kunnskap om emnet hvis du planlegger hekking.

Lyd

Du må ha mye tid til fuglene og la dem få være sammen med familien, der ting skjer. Hvis undulatene er alene i lange perioder på dagen, er det lurt å sette på radio som selskap. Stillhet er unaturlig for fugler som fra naturens side lever i støyende flokker. To eller noen få undulater er vanligvis greie husdyr som ikke sjenerer nabolaget. De er velegnet også i blokkbebyggelse. Du må likevel regne med at undulatene kan lage høye lyder, spesielt gjelder dette hannene.

Barn og fugl

Å la barn får nærkontakt med en levende fugl kan være en fin opplevelse å ta med seg, men husk at undulater ikke tåler hardhendt behandling. Små barn eller husdyr kan lett forårsake ulykker for fugler. Barn har ofte urealistiske forventninger til hvor fort undulaten skal bli tillitsfull, og de har sjelden tålmodigheten og de rolige bevegelsene som skal til for å temme en fugl. De voksne må derfor være innstilt på å ta hovedansvaret for håndtering og temming av undulatene.

Støv og søl

Fuglehold medfører en del støv og søl. Tomme frøskaller og løse dun fyker lett ut av buret, og fjærene lager fint støv. Dersom dette er et problem, bør du ikke bli fugleeier.

Forventet levealder

Undulater i fangenskap kan bli 10-12 år gamle. Det finnes også eksempler på undulater som har blitt langt eldre enn dette. Du må altså være forberedt på å stelle fuglene daglig i mange år.

Undulatens biologi og atferd

Undulatene er små, langhalede papegøyer, opprinnelige grønne parakitter fra Australia. Her lever de i store flokker, og de hekker gjerne i kolonier.

Halvmodne gressfrø er den viktigste matkilden, men de spiser også andre typer for. Flokkene beveger seg daglig over store områder på jakt etter føde og vann. Hunnene ruger i hule trær og blir igjen i redene mens hannene er ute og samler mat.

Oppdrett og hold av undulater som tamfugl ble først populært i England på 1840-tallet. Undulaten finnes nå i en rekke varianter når det gjelder farger, vinge- og kroppstegninger. Den vanlige undulaten, som selges i dyrebutikker, er mest kjent. Det finnes også en større utstillingsvariant av undulat, ofte kalt engelsk undulat.

Leveringsalder for undulater

En undulatunge bør ikke tas fra foreldrene før den kan spise selv, vanligvis fra seks ukers alder.

Unge fugler er lettere å temme enn voksne, men de krever også ekstra oppfølging for å vokse og utvikle seg slik de skal. Hannen har vanligvis en metallblå vokshud over nebbet, mens hunnens er mer kittfarget eller brunlig, og ofte litt fortykket.

Undulatene i ferien

Du er ansvarlig for at undulatene dine får forsvarlig stell, også når du er bortreist. Før du anskaffer deg undulater, bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til å passe fuglene i feriene.

Du må informere den som skal passe fuglene om rutiner for foring, renhold og lufteperioder. Du bør også informere om hvilken veterinær du bruker.

Undulatene kan være med i bilen på hytte- og campingturer, men de fleste undulater vil nok foretrekke å slippe transport med løfting av bur, skiftende temperaturer og mangel på ro. Undulatene må ikke settes igjen i en varm bil og de tåler ikke trekk fra bilvinduer. Et mindre transportbur beregnet for fugler kan være fornuftig under transporten. Fuglene trenger imidlertid et stort bur som skjermer fuglene mot barn, hunder, katter og rovfugler på feriemålet. Bygging av voliere på hytta kan være en god løsning.

Fugler på utenlandsferie

Les mer på sidene om reise med kjæledyr

Krav til miljø og nødvendig utstyr

Det er viktig å legge mye omtanke i å sikre fuglene god plass. Et voliere, som er et ekstra stort bur med flygemuligheter, anbefales.

Volieret kan bygges innendørs, gjerne med en egen uteavdeling til sommerbruk. Her finner du mange tips i bøker eller på internett. En dyrebutikk kan også hjelpe deg med å bestille ferdige voliere-elementer eller fuglenetting, dersom du velger å bygge volieret selv.

Undulaten trenger plass

Hvis du velger å bruke bur, bør du velge et størst mulig bur. Undulatene må ha mulighet til å fly mellom sittepinnene. Små, runde bur er ikke egnet for undulater.

Undulater som bor i bur har behov for å komme ut og fly, helst hver dag. Du bør alltid være til stede og ha kontroll over situasjonen. Vanlige farer er åpne vinduer, husdyr, giftige planter, biting på ledninger, åpne flammer, varme plater, fulle oppvaskkummer og ubetenksomme småbarn. Fugler kan også falle ned bak tunge skap eller krype inn i de underligste smutthull.

Hvis du ikke kan slippe fuglene ut i rommet for å fly, må volieret være så stort at fuglene får tilfredsstilt flygebehovet inne i det.

Plassering av undulaten

Undulatene trenger godt lys, men pass på at de ikke blir overopphetet av direkte sol eller andre varmekilder. Dersom fuglene ikke har god tilgang på dagslys, er det lurt å anskaffe lysrør eller lyspærer med UV-lys spesielt beregnet på fugler.

Trekk fra åpne vinduer og dører er skadelig for fugler. Undulatene bør heller ikke plasseres rett ved fjernsynsapparatet, i kjøkken med stekeos og damp eller utsettes for passiv røkning.

Undulater utendørs på sommeren

På varme, vindfrie sommerdager kan undulatene godt flyttes utendørs, for eksempel på terrassen. Fuglene må alltid ha mulighet til selv å søke skygge, så du kan gjerne feste et håndkle eller lignende over deler av volieret eller buret. Du må også sikre volieret eller buret mot katter, hunder og ikke minst rovfugler, som for eksempel skjærer.

Sittepinner

Undulatene trenger sittepinner, helst av naturgreiner fra frukttrær eller liknende. Varierende tykkelse på sittepinnene forebygger trykkskader under føtter og tær. Pinner av naturgrener gir også undulatene mulighet til å gnage på bark og knopper. Dette liker de godt, og det gir også nebbet naturlig slitasje. Sittepinner med sandpapir kan skade føttene og bør ikke brukes.

Bunnmateriale

Som bunnmateriale i voliere og bur er det mest hygienisk å bruke papir, for eksempel tørkepapir eller ubleket matpapir. Du kan også kjøpe en egen type sand i dyrebutikken og strø oppå papiret.

Vann å leke med

Mange undulater liker å leke i vann. I volierer kan du sette inn et tungt, lavt kar med badevann. Har du mindre plass, kan et fuglebadekar henges opp i innredningen. Det bør ikke være dypere enn at fuglene kan stå på bunnen. Å dusje undulatene med lunkent vann fra en sprayflaske er også et alternativ, dersom undulatene liker det.

Leker

Undulater er nysgjerrige og lekne. De trenger noe å aktivisere seg med og har ofte glede av leker, som for eksempel bjeller og husker. Selv om speil og kunstige plastikkundulater er veldig populære hos enslige fugler, kan ikke dette erstatte en levende fuglevenn. Speil kan også gjøre at undulaten ikke så lett vil ta kontakt med deg fordi den opplever speilet som en kamerat. Da er det bedre for fuglen å ha selskap av en annen fugl og å være tam, slik at den har glede av selskap med deg også.

Rengjøring

Nødvendig renhold av volieret avhenger av fugletetthet, størrelse og bunnforhold, men to ganger i uka er stort sett nødvendig. Det kan være lurt å fjerne avføring daglig under de stedene undulatene vagler seg om natten. Forkopper med bløtt for og vannbeholdere må tømmes og vaskes daglig.

Krav til miljø og nødvendig utstyr

Det er viktig å legge mye omtanke i å sikre fuglene god plass. Et voliere, som er et ekstra stort bur med flygemuligheter, anbefales.

Undulaten trenger plass

Hvis du velger å bruke bur, bør du velge et størst mulig bur. Undulatene må ha mulighet til å fly mellom sittepinnene. Små, runde bur er ikke egnet for undulater.

Hvis du ikke kan slippe fuglene ut i rommet for å fly, må volieret være så stort at fuglene får tilfredsstilt flygebehovet inne i det.

Plassering av undulaten

Trekk fra åpne vinduer og dører er skadelig for fugler. Undulatene bør heller ikke plasseres rett ved fjernsynsapparatet, i kjøkken med stekeos og damp eller utsettes for passiv røkning.

Undulater utendørs på sommeren

Sittepinner

Bunnmateriale

Som bunnmateriale i voliere og bur er det mest hygienisk å bruke papir, for eksempel tørkepapir eller ubleket matpapir. Du kan også kjøpe en egen type sand i dyrebutikken og strø oppå papiret.

Vann å leke med

Leker

Rengjøring

Fôring av undulater

Feil ernæring er den vanligste grunnen til at tamme fugler blir syke. Ofte er kosten for fet eller lite variert. Du bør derfor sette deg inn i hva undulater trenger for å holde seg friske.

En god frøblanding beregnet på undulater bør utgjøre hovedforet. I tillegg bør fuglene få tilskudd av kraftfor, mineraler og vitaminer. En kalkblokk med jod og evt. andre mineraltilsetninger er også nødvendig. Det finnes en rekke gode produkter på markedet, spør i dyrebutikken.

Tilleggsfor

Som tilleggsfor bør undulatene få smakebiter av brød, hardkokt egg, frukt og rå grønnsaker. Revet gulrot er ofte populært. I sommerhalvåret er friske urter, løvetannblader, vanngress og små bunter av gresstrå med frø fint tilskudd. Pass på at grønnfor som plukkes ute ikke er forurenset av sprøytemidler, veistøv eller lignende.

Sand for fordøyelsen

Undulatene bør få tilgang på en spesiell sand med knuste småskjell, som fås kjøpt i dyrebutikken. Denne sanden hjelper fordøyelsen og er en fin kalkkilde. Hvis du bruker en egen matkopp til dette, unngår du at sanden blir tilgriset av avføring.

Godteri

«Fuglegodterier» selges i mange varianter, men bør brukes med måte. Dette gjelder spesielt de fetende typene. Avokado er giftig for fugler og kål kan gi mageproblemer. Svært salte eller søte ting som cola, potetgull, salt mat eller lignende er også skadelig kost for fugler.

Ekstra tilpasning for unge fugler

Dersom du har unge fugler som nettopp har lært å spise selv, må du sørge for at vann og mat er lett å finne. I tillegg bør du legge frø løst i bunnen av buret, bruke hirsekolber og ekstra eggefor/kraftfor .

Håndtering og temming av undulater

Undulater er sosiale fugler, og krever mye kontakt med sin eier. Tamme undulater liker godt å sitte på fingeren nær ansiktet ditt, mens de prater eller blir pratet med.

Ofte vil fuglen gulpe opp og tilby halvfordøyde frø og «bokse» med nebbet. Fugler flest liker ekstra godt å bli klødd på hodet. De løfter hodefjærene for å vise at de liker å bli klødd.

Ved temming av undulater må du ha rolige bevegelser, bruke god tid og være tålmodig. Ha hånden din inni buret mens du prater med fuglen, men ikke forfølg den rundt i buret. Når fuglen har vent seg til dette, kan du trykke en finger rolig mot brystet dens. Da vil den nesten automatisk klatre opp på fingeren din. Prat med den, tilby godbiter og klø den på hodet inni buret. Først når den er vant til å gå på hånden din kan du ta den med ut i større rom.

Undulater har skjør beinbygning og tåler ikke hardhendt håndtering. Du bør unngå å jage, fange og holde undulatene, men heller bruke tid på å gjøre dem så tamme at de selv ønsker å være i nærheten. I sjeldne tilfeller kan det likevel være nødvendig å fange inn og holde fast en undulat, for eksempel for å undersøke en skade. Da kan du forsøke å holde fuglen i en hånd, i et forsiktig, men fast grep. For å unngå å bli bitt kan du holde undulatens hode fast mellom to fingre. Hold aldri hardt rundt en fugl og ta aldri tak i undulatens vinger eller føtter, det kan skade fuglen alvorlig. Dersom det er vanskelig å fange inn fuglen, kan du kaste et lett håndkle over den. Da vil den bli liggende stille og du kan holde løfte den forsiktig ved å holde rundt den mens den har håndkleet rundt seg.

Mange undulater kan lære seg å snakke, men hannene er vanligvis flinkest til dette. Å lære undulaten å snakke krever mye tid og tålmodighet. De fleste begynner med å gjenta fuglens navn. Snakk høyt og tydelig, ellers får du bare utydelig mumling tilbake. Det tar ofte tid å lære fuglen det første ordet, mens de neste ordene går lettere.

Helse og sykdom hos undulaten

Som fugleeier må du se til at undulaten får nødvendig stell og følge med for å oppdage tegn på sykdom eller skade.

Det viktigste du som dyreeier kan gjøre for fuglenes helse, er å forebygge sykdom og skade med riktig ernæring og omtanke for å unngå fysiske ulykker.

Forebyggende helsestell

Undulater bruker mye tid på å stelle fjærdrakten og holder den vanligvis i orden selv. Nye fjær vokser ut som pigger med et hylster ytterst, som fuglene fjerner. Undulatene har fra naturens side «myteperioder» hvor de skifter fjærdrakt et par ganger i året. I denne tiden er det ekstra viktig med vitamin- og mineraltilskudd.

Nebb og klør

En frisk undulat som får riktig ernæring og lever et aktiv liv, vil vanligvis ikke ha problemer med at nebb og klør blir for lange. Hvis fuglen har en skjevhet i nebb eller tær, kan dette likevel gjøre at nebb eller klør ikke lites normalt. Fugler med lange klør kan oppleve ubehag og henge fast i ting, så lange klør må klippes. Ta et forsiktig, men fast grep om fuglen og bruk en negleklipper på ytterste del av kloen. Du bør sørge for god belysning, slik at du unngår å klippe blodårene inni klørne. Søk råd hos veterinæren eller dyrebutikken hvis du føler deg usikker.

Øyne og ører

Øyne og ører (sistnevnte under kinnfjærne) trenger ingen oppmerksomhet, med mindre det oppstår skader, betennelser eller lignende. I slike tilfeller må du søke veterinærhjelp.

Helse og sykdom

En frisk fugl har klare øyne og tett, ren fjærdrakt. Bein og nebb er rene og tørre. Den har flere aktive perioder hver dag hvor den flyr og klatrer, er livlig og pratsom. Når den hviler trekker den ofte ett bein opp under vingen, og den våkner den straks den blir forstyrret.

De fleste sykdommer kommer snikende, og fuglen vil fra naturens side forsøke å skjule at den er syk. Bruk derfor tid på å observere fuglene dine, slik at du raskt oppdager hvis noe ikke er som det skal være.

Hvis fuglen viser noen av sykdomstegnene under, bør du søke veterinærhjelp med en gang, istedenfor å vente og se:

Nedsatt appetitt. Fuglen sitter ved maten uten å spise .
Fuglen sitter med oppblåst fjærdrakt, selv når den ikke sover .
Kniping med øynene. Fuglen sitter med halvlukkende øyne .
Fuglen sover mer enn vanlig, gjerne hvilende på begge ben.
Endringer i vekt. Fuglen blir raskt tynnere slik at brystbeinet kjennes eller den endrer kroppsfasong på annen måte.
Endringer i avføringen, løs mage
Slim rundt nebbet eller slimete oppkast
Tung pust, vipping med stjerten
Kramper

Noen vanlige sykdommer og lidelser hos undulater

Fysiske skader på kroppen, hjernerystelser, brukne vinger og bein er ofte lett å oppdage. En øm, forstuet fot vil vanligvis leges på noen få dager ved at fuglen selv ikke belaster den og holder den i ro. Mindre sår kan du rense selv med et mildt sårrensemiddel. Bruddskader og store sår krever veterinærhjelp.

Leggenød: For en hunnfugl kan løs mage være tegn på at hun snart skal legge egg. Har hun i tillegg fyldig buk og får plutselig dårlig almenntilstand og vansker med å fly, kan dette skyldes at egget ikke kommer ut på normalt vis. Ved å undersøke fuglen forsiktig, vil du kunne kjenne egget inni den oppsvulmede buken. Varme, ro og noen dråper kroppsvarm olje i kloakkåpningen kan hjelpe. Dersom egget ikke kommer ut, og tilstanden forverres, må du søke hjelp raskt, hos fugleveterinær eller erfarne oppdrettere.

Infeksjoner: De finnes flere typer smittsomme mikroorganismer som kan
gi undulater infeksjoner i luftveiene eller mage/tarmsystemet. Vær derfor oppmerksom på sykdomstegn og kontakt veterinær for oppfølging.

Førstehjelp for fugler er ro og ekstra varme, helst 28-30 grader. Du kan for eksempel sette fuglen på badet eller et annet avgrenset sted som er mulig å varme opp. En syk fugl dør fort hvis den ikke får i seg tilstrekkelig næring. Derfor må du forsøke å få den til å spise ved å vekke den litt og tilby sukkervann, hirsekolber eller annet favorittfor.

Smittefare: Enkelte sykdommer kan smitte mellom fugl og mennesker. Du bør ikke ha for intim kontakt med en fugl som viser sykdomstegn eller hvis du selv er forkjølet. Hvis noen i husstanden får kraftige luftveisinfeksjoner, bør legen få vite om at det er fugl i huset, slik at pasienten kan sjekkes for såkalt papegøyesyke (aviær klamydiose).

hold av papegøye

Papegøyer er kjæledyr som krever mye tid og oppmerksomhet fra eieren sin. På disse sidene får du nyttige råd og tips til deg som har papegøye som kjæledyr, eller vurderer å skaffe deg det.

Papegøyers biologi og atferd

Papegøyefugler har blitt holdt i fangenskap i flere hundre år. Trolig kom de første papegøyene til Europa med handelsskip på 1700-tallet.

I Norge har det vært oppdrett av større papegøyer siden 1970-tallet, men fremdeles importeres mange papegøyer fra andre europeiske land for å dekke etterspørselen.

I naturen lever de fleste papegøyer parvis eller i flokk og de bruker mye av tiden på sosiale aktiviteter, som for eksempel å stelle hverandre. De er aktive og intelligente fugler som flyr omkring, klatrer i trær og leter etter føde, redemateriale og partnere. De fleste papegøyearter kommuniserer med kraftige lyder.

Hva du bør tenke over før du skaffer deg papegøye

Papegøyer er krevende kjæledyr som lever lenge. Store papegøyer kan bli 40 til 60 år gamle, mens mindre papegøyer som parakitter og dvergpapegøyer lever fra 8-25 år.

Dersom du anskaffer deg papegøyer, må du være innstilt på å bruke mye tid på dem hver eneste dag i lang tid fremover.

For at papegøyer skal trives i fangenskap må de få anledning til å mosjonere og aktivisere seg daglig. Dersom papegøyer ikke får mulighet til et aktivt og innholdsrikt liv; kan de bli overvektige eller kjede seg. En fugl som kjeder seg begynner ofte å overdrive fjærstellet, og kan plukke seg bar på deler av kroppen.

Papegøyer har stort behov for sosial kontakt

Papegøyer er sosiale dyr som bør holdes i par eller flokk. Dvergpapegøyer (lovebirds) av agapornis-slekten og nymfeparakitter er eksempler på arter som ikke vil trives uten artsfrender. Det er ikke uvanlig at store papegøyearter, som araer, kakaduer, amasoner og jacoer, holdes som enslige fugler. Disse fuglene har stort behov for sosial kontakt og trives ikke alene. Dersom du holder en enslig papegøye, må du derfor være innstilt på å fylle rollen som fuglens bestevenn. Dette krever at du bruker mye tid på papegøyen hver eneste dag. Enslige papegøyer knytter seg sterkt til eieren sin. Noen kan bli så sjalu at de går til angrep på andre medlemmer i familien. Dette er viktig å tenke på for deg som bor alene og ønsker å skaffe deg selskap i en enslig papegøye: Hva skjer den dagen du finner en samboer eller kjæreste?

Selv om det er best for papegøyer å ha selskap av andre fugler av samme art, er det ikke alle individer som liker hverandre. De fleste papegøyer kan holdes parvis hvis de vennes til det fra ung alder. Å sette sammen to eldre fugler er ikke alltid enkelt, siden papegøyene forsvarer sitt hjemmeområde med nebb og klør. Det er lettere å sette sammen et nytt par hvis man samtidig gir begge fuglene et nytt oppholdssted. Dersom fuglene ikke fungerer sammen, må de skilles fysisk.

Barn og papegøyer

Noen papegøyer kan bite hardt fra seg og kan derfor være farlige for barn. Dersom det er barn i huset, bør du holde mindre papegøyer og lære barna at fuglen kan bite kraftig.

Papegøyer lager lyd

Noen av artene kan gi fra seg kraftige skrikelyder. I dyrebutikken kan fuglene være nesten tause på grunn av oppmerksomheten de får fra kunder i butikken, men vær klar over at lydnivået kan bli et annet hjemme hos deg selv. Husk på naboene!

Papegøyene i ferien

Du er ansvarlig for at fuglene dine får forsvarlig stell, også når du er bortreist. Før du anskaffer deg papegøyer, bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til feriepass.

Du må informere den som skal passe papegøyene om rutiner for foring, renhold og lufteperioder. Du bør også informere om hvilken veterinær du bruker. En enslig fugl bør ikke etterlates alene hjemme, men passes av noen som kan gi den selskap mesteparten av dagen.

Papegøyer kan være med i bilen, for eksempel på innenlands hytte- og campingturer, men de fleste fugler vil nok foretrekke å slippe transport med løfting av bur, skiftende temperaturer og mangel på ro. En fugl som skal transporteres bør ikke fraktes i sitt vanlige bur, da den lett kan komme til skade hvis den flakser rundt omkring. Et mindre transportbur beregnet for fugler kan være fornuftig under transporten. Hvis buret er litt mørkt, faller fuglen lettere til ro. Under reisen og på feriestedet bør ikke fuglene utsettes for trekk, høye temperaturer eller mye bråk og uro. Fuglene trenger et stort bur som skjermer dem mot barn, hunder, katter og rovfugler på feriemålet. Bygging av voliere på hytta kan være en god løsning.

Fugler på utenlandsferie

Les mer på sidene om reise med kjæledyr

Innførsel og utførsel av de fleste papegøyearter krever tillatelse etter konvensjonen om handel med truede arter (CITES). Ansvarlig CITES myndighet i Norge er Miljødirektoratet.

Mer om CITES (miljodirektoratet.no)

Krav til miljø og nødvendig utstyr

Her kan du lese om hva papegøyene trenger for å ha et godt levemiljø.

Papegøyer trenger mye plass. Vi anbefaler derfor å lage et voliere, som er et stort bur hvor fuglen kan fly.

Voliere eller bur

Å lage en voliere er billigere enn å kjøpe et ferdig bur, og fuglene vil ha det mye bedre. Med en rull volieretetting kan man lage et flott voliere til fuglene i et hjørne av stuen, og dermed gi dem flere kvadratmeter å bevege seg på. Du finner tips i bøker eller på internett. Dyrebutikken kan også hjelpe deg med å bestille ferdige voliereelementer eller fuglenetting, dersom du velger å bygge volieret selv.

Papegøyer trenger å fly

Voliere eller bur brukes først og fremst for å beskytte fuglen når den er uten tilsyn. Det er viktig at papegøyene får anledning til å fly fritt omkring utenfor volieret eller buret hver dag. Den korteste veggen i volieret eller buret bør være minst dobbelt så lang som vingespennet på fuglene. Hvis fuglene må oppholde seg i volieret eller buret i flere timer om dagen, bør de ha plass nok til å fly mellom sittepinnene. Volieret eller buret bør også være høyt, siden papegøyer liker å klatre.

Sørg for gode lysforhold

Dersom fuglene ikke har naturlig tilgang på dagslys, er det lurt å anskaffe lysrør eller lyspærer med UV-lys spesielt beregnet på fugler. I sommerhalvåret er det bra om papegøyene også får et voliere ute i hagen eller på altanen. Da er det viktig at man kjøper netting av en kvaliter som fuglen ikke kan lage hull i. Pass på at papegøyene ikke står i direkte sollys, overoppheting er dødelig. På den annen side tåler de fleste papegøyer en del kulde, forutsatt at de vennes til temperaturen gradvis. Noen papegøyearter kan fint være utendørs også i vinterhalvåret, men da må de alltid ha tilgang til et rom med temperatur på minimum 10 grader.

Innredning av voliere og bur

Som bunnmateriale kan du bl.a. bruke papir (for eksempel gråpapir på rull), støvfri flis eller skjellsand. Hvis du bruker skjellsand, skal den males opp før bruk. Unngå å bruke papir med mye trykksverte og voks, det kan være helseskadelig hvis fuglen spiser på det. Du bør skaffe deg informasjon om hva som er det beste underlaget for din art.

Sittepinner

Papegøyer trenger sittepinner. Naturlige grener som fuglene liker å gnage på er det beste, alternativt kan du bruke rundstokk som kjøpes i metervare i byggevareforretninger og dyrebutikker. Sittepinner av plast anbefales ikke. Sittepinnene bør være av forskjellig tykkelse. Dette styrker muskulaturen i beina og forebygger trykkskader på føttene.

Badevann

Mange fugler liker å bade, og fuktighet i fjørdrakten er viktig i den daglige fjærpleien. For mindre arter finnes badekar tilpasset fuglebur. Til større papegøyer kan du prøve å sette inn et lavt, tungt kar i bunnen av volieret eller buret. Det er viktig at badevannet skiftes ofte, siden fuglene gjerne drikker av det. Uansett om fuglene bader eller ei, bør de dusjes med en dusjeflaske, gjerne daglig. Bruk kun rent vann, såpe kan skade fjærdrakten.

Leker

Papegøyer bruker i naturen mye tid på å lete etter mat, og de kan bruke flere timer på å beskjeftige seg med ting de finner interessante. For å forebygge at fuglene kjeder seg og mistrives, er det viktig å gi dem muligheten til å gjøre slike ting også i fangenskap. Du bør derfor gi papegøyene tilgang til rikelig med grener, kvister og forskjellige ting i giftfritt, passe hardt materiale som de kan leke med og ødelegge. Det finnes også gode papegøyeleker å få kjøpt hvor fuglen for eksempel må jobbe for å få tak i gjemte godbiter.

Rengjøring

Volieret eller buret skal vaskes med rent vann og såpe, som skylles godt av. Du bør også vaske sittepinner og annen innredning ofte. Skitne pinner fører til irritasjon og betennelse på fuglenes føtter. Hvor ofte volieren eller buret bør vaskes avhenger av art og antall fugler, men det bør vaskes minst en gang per uke. Mat- og drikkekopper bør rengjøres hver dag.

Fôring av papegøyer

I naturen spiser papegøyer variert kost, bestående av frø, nøtter, frukt, bær, blader og noen ganger insekter.

De ulike papegøyeartene har forskjellig næringsbehov, for eksempel har lori-arter behov for et spesielt nektarfôr som fås kjøpt i dyrebutikker.

Mange fugler i fangenskap får for ensidig eller næringsrik kost, noe som kan føre til helseproblemer.

Pelletsfôr

Det selges flere typer pellets beregnet på papegøyer. Pelletsfôr har den fordelen at papegøyene ikke kan plukke ut sine favorittbiter, men får balansert kost i hver bit. Papegøyene kan gjerne få tilskudd av en frøblanding som er tilpasset arten. Frukt og grønt er også viktig tilskuddskost, husk å skylle det godt. Noen papegøyer liker også animalsk føde, for eksempel melbillelarver eller annet kjøtt.

Skjellsand

Noen arter trenger tilskudd av skjellsand for å hjelpe fordøyelsen. Det er mest hygienisk å gi dette i en egen matkopp. Tilskudd av vitamin D kan være nødvendig for å sikre fuglens kalkopptak. Rådfør deg i dyrebutikk eller i fagmiljø om hva som er det beste for din art.

Plassering av maten

Papegøyer småspiser gjennom hele dagen og bør derfor ha fri tilgang på for. Maten bør legges på forskjellige steder, gjerne slik at fuglen må jobbe litt for å få tak i den. Unngå å plassere mat under sittepinner, da kan den bli tilgriset av avføring.

Drikkevann

De fleste bakterier og sykdommer hos fugler spres via drikkevannet, derfor er det viktig at vannet skiftes minst en gang per dag. Det anbefales å prøve å få fuglen til å godta en flaske med drikkenippel da dette er mer hygienisk. Vitamintilskudd kan gi hurtig bakterievekst i vann og bør derfor heller gis i maten.

Godterier

Godterier og drikkevarer som brus, sjokolade, øl og kaffe er unaturlig og skadelig for fuglene. Avokado er giftig for papegøyer.

Sosial kontakt og håndtering

Papegøyer er intelligente dyr, som liker å kommunisere med lyder og kroppsspråk. Spesielt de mellomstore og store artene kan lære seg å forstå mange ord og trenes til å gjøre forskjellige ting.

For at papegøyen skal fungere bra sammen med deg og andre, er det nødvendig at du bruker tid på å vinne fuglens tillit og at du gjør den mulig å håndtere på en god måte. For eksempel er det lettere å ta med seg en fugl i nye omgivelser hvis den har lært å komme og sette seg på hånden. Når du trener fuglen din, er det viktigste å være tålmodig og å belønne fuglen hver gang den gjør fremskritt.

Papegøyer bør ikke håndteres med makt med mindre det er absolutt nødvendig. Hvis du må fange og holde fuglen, er det viktig å få et fast grep over ryggen og holde vingene skånsomt inntil kroppen med begge hender. Mindre papegøyer kan holdes i en hånd, med hodet fast mellom to fingre så den ligger helt i ro. Ikke klem fuglen, men bruk et godt, fast grep. Hold aldri i en vinge eller føtter, det kan skade fuglen alvorlig. Vingebrudd er svært vanskelig å lege. Tren jevnlig på håndtering. Når fuglen er vant til å bli håndtert, blir den ikke så stresset når den skal undersøkes eller behandles.

Helse og sykdom hos papegøyer

Du må se til at papegøyen din får nødvendig stell og følge med for å oppdage tegn på sykdom eller skade.

Det viktigste du som dyreeier kan gjøre for fuglenes helse, er å forebygge sykdom og skade med riktig ernæring og omtanke for å unngå fysiske ulykker.

Forebyggende helsestell

Klopleie

Vanligvis trenger man ikke klippe klørne, men det er nødvendig på noen arter. For lange klør kan være farlige for fuglen, da den kan henge seg fast i netting, gardiner, tepper og lignende. Bruk en egnet klotang og sørg for godt lys, slik at du ikke klipper i blodkaret, som går et stykke ut i kloen. Rådfør deg med veterinær eller andre fuglekyndige personer hvis du er usikker på fremgangsmåten.

Nebbet

Nebbet trenger normalt ikke vedlikehold, men enkelte arter og individer kan ha overdreven nebbvekst. En veterinær må trimme slike nebb med jevne mellomrom.

Klipping av vingefjær

Det har vært vanlig å klippe ca. halvparten av vingenes slagfjær for å hemme de større papegøyenes flygeevne. Papegøyer har behov for å fly selv om de er i fangenskap, så slik klipping av fjær frarådes. Det er viktig at du tenker deg grundig om og spør veterinæren om råd før du eventuelt bestemmer deg for å utsette fuglen for et slikt inngrep. Feil klipping av vingefjær kan gi fuglen store problemer.

Helse og sykdom

En frisk papegøye er nysgjerrig, kommer med lyder og vil ha oppmerksomhet. Den er aktiv og klatrer, hopper og flyr. Fjærdrakten er glansfull og ligger tett inntil kroppen. Den spiser godt og er ikke avmagret, men heller ikke overvektig. Man skal ikke kunne kjenne brystbenet i særlig grad. Når den sover, gjemmer den hodet bak nakkefjærene og sitter ofte på ett ben. Øynene skal være rene og klare, nebb og klør skal være uten skjelltegninger eller kalkbelegg.

De fleste sykdommer kommer snikende, og fuglen vil fra naturens side forsøke å skjule at den er syk. Bruk derfor tid på å observere papegøyen, slik at du raskt oppdager hvis noe ikke er som det skal være.

Hvis fuglen viser noen av sykdomstegnene under, bør du søke veterinærhjelp med en gang, istedenfor å vente og se:

Nedsatt appetitt. Fuglen sitter ved maten uten å spise.
Fuglen sitter med oppblåst fjædrakt, selv når den ikke sover.
Kniping med øynene. Fuglen sitter med halvlukkende øyne.
Fuglen sover mer enn vanlig, gjerne hvilende på begge ben.
Endringer i vekt. Fuglen blir raskt tynnere slik at brystbeinet kjennes eller den endrer kroppsfasong på annen måte.
Endringer i avføringen, løs mage
Slim rundt nebbet eller slimete oppkast
Tung pust, vipping med stjerten
Kramper

Noen sykdomstilstander hos papegøyer

Infeksjoner: De finnes flere typer smittsomme mikroorganismer som kan
gi papegøyer infeksjoner i luftveiene eller mage/tarmsystemet. Vær derfor oppmerksom på sykdomstegn og kontakt veterinær for oppfølging.

Papegøyesyke (aviær klamydiose): Symptomer på papegøyesyke er rennende nese og øyne, fuglen puster tungt og blåser seg opp, diare og kronisk avmagring forekommer. Denne sykdommen forårsakes av en bakterie som kan smitte mellom fugl og menneske. Ikke ha for intim kontakt med en fugl dersom du er forkjølet eller fuglen viser sykdomstegn. Kontakt veterinær ved mistanke om papegøyesyke. Skulle noen i husstanden bli utsatt for kraftig lungebetennelse og luftveisinfeksjon, bør det nevnes at man har fugl i huset, slik at pasienten kan sjekkes for papegøyesyke.

Kraftig fjærfelling eller fjærplukking: At fuglen mister eller plukker av seg store mengder fjær kan ha forskjellige årsaker. Proteinmangel, virusinfeksjon, sinkforgiftning, kjedsomhet eller nervøsitet er noen. De fleste tilfeller av fjærplukking skyldes at fuglen holdes i et begrenset miljø hvor den ikke får utløp for naturlig atferd. Fuglen renser da fjærdrakten av kjedsomhet til det nesten ikke er fjær igjen. Enkelte arter plukker seg lettere enn andre. Det er viktig å finne årsaken til plukkingen og gjøre noe med den, ikke bare hindre fuglen i å plukke seg. Ofte hjelper det med større plass, mer aktivisering i form av selskap med andre fugler eller mennesker, leker å bruke tid på m.m. Opplever du problemer med fjærplukking anbefales det å søke råd hos veterinær.