HVILKEN RASE BØR MAN VELGE?
Mange eldre har god tid og en hund kan være en helsefremmende venn. Tenk imidlertid over hvilken hund som passer ditt aktivitetsnivå. Kanskje bør du velge en annen rase enn forrige gang? En voksen omplasseringshund kan også være et godt valg. Det er mange raser å velge blant, med ulike egenskaper og behov.

Det er viktig ikke å legge for mye vekt på utseende, men bruke tid på valget og finne en rase som passer til ditt aktivitetsnivå, bruk og erfaring. Hundens væremåte varierer både mellom de ulike rasene og mellom individer av samme rase. Atferd som er uvanlig og uventet hos noen raser, kan være alminnelig og forventet oppførsel hos andre. Noen raser kan være krevende å oppdra og krever en erfaren og tålmodig eier, andre er mer letttrente.

Lær om de ulike hunderasene. Ikke alle passer like godt inn i en familie eller blant andre kjæledyr. Noen raser bjeffer mye og passer kanskje ikke i en blokkleilighet. Sett deg inn i hva rasen krever før du bestemmer deg, slik at du vet hva du går til. Les bøker, søk på nettet, snakk med hundefolk, snakk med noen som har den rasen du vurderer og tilbring gjerne tid sammen med deres hund.

Opp gjennom tiden har vi avlet hunder til ulike formål og derfor har vi i dag for eksempel jakt-, vakt-, trekk- og gjeterhunder. Det finnes over 400 hunderaser, i Norge har vi mer enn 200 av dem. Rasene varierer både i oppførsel og utseende. De minste hundene veier under 2 kilo, mens de største kan bli over 100 kg. Norsk Kennel Klub har oversikt over raseklubbene (nkk.no) Der kan du også gå inn på deres rasevelger for å lese mer om den enkelte rasen.

Blandingshunder kan være utmerkede familie- og turkamerater. Foreldrenes raseegenskaper kan gi deg en pekepinn, men vær klar over at det er vanskeligere å forutse voksen størrelse, utseende og væremåte hos en blandingsvalp enn hos en renraset valp.

Velg en sunn hund. Noen hunderaser er utsatt for spesielle sykdommer og lidelser, enten som følge av hvordan de ser ut eller fordi det finnes arvelige sykdommer i rasen. For eksempel kan hunder med kort, inntrykt snuteparti ha problemer med å puste normalt. Hunder med utstående øyne er utsatt for øyeproblemer, mens hunder med tunge hengeører er utsatt for ørebetennelser.

Hos noen raser er det spesielt stor forekomst av arvelige sykdommer. Hvis du velger en utsatt hund kan du ende opp med store veterinærutgifter og bekymringer dersom hunden utvikler arvelige lidelser. Sjekk om rasen du vurderer er utsatt og tenk gjennom valget. Ved å velge en sunn hund støtter du ansvarlig avl og er med på å forebygge helseproblemer hos hunder.

HVEM SKAL DU KJØPE HUND AV?
Å oppdrette hunder medfører et stort ansvar. Oppdretteren må avle på sunne individer, gi valpene et godt oppvekstmiljø og sosialisere dem. Dette krever mye tid og kunnskap. Det er derfor viktig at du velger en seriøs oppdretter. En oppdretter du føler at du kan stole på og som også stiller krav til deg som hundeeier.

Du bør få besøke tispen og valpene hjemme hos oppdretteren. Ved levering bør valpen følges av en veterinærattest som ikke er mer enn én uke gammel. Du bør også inngå en kjøpsavtale med oppdretteren.

Vær på vakt for smuglerhunder eller useriøse oppdrettere som kun gjør det for pengene. Hvis hunder selges under normal markedspris bør du være på vakt, og useriøse selgere på nett bør du ligge unna.

Hunder som overleveres på parkeringsplasser og andre offentlige steder er sannsynligvis smuglerhunder. Slike hunder oppdrettes ofte under dårlige forhold og de er dårlig sosialisert. Dette kan føre til at hundene senere utvikler atferdsproblemer, slik som nervøsitet. De kan også være smittet med sykdommer og utstyrt med falske papirer. På sin vei mot Norge fraktes de i små bur og kasser, gjerne bedøvet og gjemt i bagasjerommet uten vann og mat. Dette er dyrelidelse satt i system. Ved å kjøpe hunder med uklart opphav, støtter du denne kriminaliteten.

OMPLASSERINGSHUND:
Det er krevende å fostre en valp til å bli en trivelig voksenhund. Vurder om du heller skal ta til deg en voksen omplasseringshund. Da hjelper du en hund til et nytt hjem og slipper det krevende valpestadiet. Velger du en voksen hund som har passert puberteten vil du også lettere kunne vurdere hvilke egenskaper og behov den har, slik at du kan ta stilling til om hunden passer for deg.

Vær oppmerksom på at hunden kan oppføre seg annerledes i starten, før den har blitt trygg i sitt nye hjem, så gi den tid til å finne seg til rette.

Du bør skaffe deg oppdatert kunnskap om trening av hund og velge en treningsmetode som går ut på å belønne hunden for ønsket atferd fremfor å straffe uønsket atferd. Hvis du straffer hunden for feil oppførsel ved å påføre den smerte eller frykt, er faren stor for at hunden utsettes for unødige belastninger.

Å straffe en hund som ikke forstår hvorfor den blir straffet, eller ikke forstår hva den skulle gjort for å unngå det, er et eksempel på dette. Slik behandling av hunden er ikke akseptabelt, og det kan skade hundens tillitsforhold til deg.

Det er en god idé å gå på kurs og søke råd hos erfarne hundetrenere når du skal begynne å trene hunden, men ikke følg rådene ukritisk. At noen har lang erfaring trenger ikke bety at de har oppdatert kunnskap, og det er hundeieren (du) som er ansvarlig for hva du utsetter hunden din for.

Bruk av strømhalsbånd er forbudt. Det er forbudt å utsette hunder for vold eller andre unødige påkjenninger og belastninger under trening. Det er for eksempel ikke lov å slå, sparke eller bite hunden, strupe den (klemme sammen luftrøret) eller løfte den etter pelsen eller skinnet. Det er heller ikke lov å bruke utstyr på en måte som påfører hunden smerte, frykt eller skade. Bruk av strømhalsbånd er forbudt.

Uønsket atferd hos hunden kan ha flere årsaker. Noen ganger er atferden du oppfatter som problematisk, som bjeffing, jaging og vokting, normal atferd for den aktuelle rasen eller hundetypen.

Hvis hunden har smerter eller annet ubehag kan dette gi endret atferd, for eksempel i form av aggresjon. Noen ganger er hunden frustrert fordi den ikke får utløp for sine behov, og reagerer med å utvikle uvaner som overdreven bjeffing eller jaging. Aggressiv atferd mot andre hunder eller mennesker skyldes ofte at hunden er usikker i en presset situasjon.

Noen vanlige atferdsproblemer hos hund skyldes overdreven frykt. Dette gjelder for eksempel separasjonsangst og redsel for høye lyder. For at hunden skal ha det bra må man forsøke å gjøre noe med årsaken til problemet, ikke bare prøve å fjerne den plagsomme atferden ved for eksempel å straffe hunden, eller stenge den inne i bur for å skåne omgivelsene.

Dersom du opplever uønsket atferd eller atferdsproblemer hos hunden din, bør du først ta den med til veterinæren for å utelukke at problemet har en helsemessig årsak. Deretter kan du søke hjelp til å håndtere atferdsproblemet hos en atferdsterapeut eller annen kompetent person. Vær forberedt på at det kan kreve både tid og innsats fra deg å endre hundens atferd.

HVOR OFTE MÅ EN HUND LUFTES?
Hunden må luftes minst tre ganger om dagen. I tillegg til å gjøre fra seg, trenger den også å bruke både kroppen og hodet for å få tilfredsstilt sine behov. De ulike hundetypene er avlet for ulike «jobber» og trenger derfor ulik form for aktivitet for å være fornøyde og veltilpasset.

Hvis hunden får for lite mosjon eller stimulerende aktivitet, kan den utvikle atferdsproblemer. Det samme gjelder hvis hunden blir overstimulert på grunn av overdreven leking eller mangel på rolig aktivitet og hvile.

Andre omgivelser og båndtvang. Som hundeeier er det din plikt å sørge for at hunden ikke er til unødig irritasjon for andre og du må overholde gjeldende lover og regler, slik som Hundeloven og lokale bestemmelser om båndtvang. Båndtvangen er til for å beskytte dyr og fugler. Det er generell båndtvang i tiden 1. april til 20. august, men noen fylker og kommuner har utvidet båndtvangstid. Bruk alltid pose og rydd opp når hunden har gjort fra seg.

HUND OG BARN:
Mange barn ønsker seg hund, men husk at det er de voksne som har ansvaret. Barn går gjerne lei, så vær innstilt på at det er du voksne som må ta deg av hunden i det daglige. Dersom de voksne i en familie ikke har lyst og kapasitet til å ha hund, skal man ikke kjøpe hund «til barna».

Hunder og barn kan bli bestevenner, men da må de voksne legge til rette for det. Små barn oppfører seg ofte uberegnelig og de har ingen forutsetning for å forstå hundens signaler. Små barn bør derfor aldri være alene med hunden, og du bør se til at hunden alltid har mulighet til å skjerme seg selv fra barnet hvis den ønsker det.

Både dine egne og andres barn bør få noen regler å forholde seg til. For eksempel må hunden alltid få være i fred når den ligger på liggeplassen sin og når den sover. Lær barna om hundens signaler: en hund som trekker seg unna, knurrer eller viser tenner må alltid få være i fred.

KRAV TIL HUNDENS LEVEMILJØ:
Se hvor mye plass hunden trenger og hva du skal gjøre med soveplass, hund i bil, bruk av bur og hva du skal gjøre hvis du skal ha hundehus ute.

Det beste for hunden er vanligvis å gå fritt rundt i hele eller deler av boligen. Voksne hunder som er vant til å være alene hjemme, bør få gå fritt rundt også når de er alene. I valpeperioden kan det være behov for å holde valpen på et avgrenset, sikret sted når man ikke kan se etter den, for å hindre at den skader seg eller ødelegger ting.

Hvis det er nødvendig å begrense området hunden kan oppholde seg på, må den likevel ha nok plass til naturlig bevegelse. I praksis betyr det at hunden må kunne stå oppreist, snu seg rundt, ligge i naturlig stilling, strekke seg, endre liggestilling og regulere temperaturen ved å velge mellom ulike underlag å ligge på, for eksempel mellom madrass og gulv.

Tabellen under viser anbefalte minimumsstørrelser for innendørs oppholdssted, men husk at det beste for hunden er å få mye større plass.

Skulderhøyde hund	Gulvflate minimum	Ingen side kortere enn	Høyde minimum
<40 cm	2 m2	1 m	0,8 m
40-65 cm	3 m2	1,2 m	1,2 m
>65 cm	5 m2	1,5 m	1,5 m

Små, trange bur, slik som transportbur, er ikke egnet som oppholdssted for hunden over tid, for eksempel mens du er på jobb eller om natten. Slike bur skal bare brukes i korte perioder, for eksempel under transport, oppstalling hos veterinær, ved sykdom eller under konkurranser. Dersom hunden liker å bruke buret som liggeplass må den gjerne få lov til det – så lenge du lar døren stå åpen.

HUNDENS LIGGE- OG SOVEPLASS:
Hunder trenger mye hvile og søvn. Spesielt gjelder dette valper, unghunder og eldre hunder, som trenger mellom 14 – 18 timer hvile i døgnet. En hund som får for lite søvn eller stadig blir forstyrret, kan bli utrygg, sliten og gretten.

Hunden skal ha en egen liggeplass hvor den får lov til å være i fred. Liggeplassen bør plasseres på et rolig sted skjermet for trekk og sterkt lys, men samtidig slik at hunden ikke isoleres fra familien. Liggeplassen må være så stor at hunden kan strekke seg helt ut i rygg og nakke og kunne ligge på siden med beina utstrakt. Underlaget må være rent, tørt og behagelig for hunden å ligge på.

Tunge hunder og hunder med lite pels vil ofte ha behov for et mykere underlag for å ligge godt. De fleste hunder liker å variere liggeplass og liggestilling, så du bør tilby hunden flere alternativer.

HUND I BIL:
Hunden skal ikke være løs i bilen under kjøring. En løs hund kan distrahere føreren, skape farlige situasjoner og skade både seg selv og andre hvis uhellet inntreffer.

Et solid, fastmontert transportbur med et sklisikkert underlag er den beste løsningen. Det går også an å bruke en egen sikkerhetssele beregnet for hund.

Ikke etterlat hunden i bilen når det er varmt. Parker i skyggen med åpne vinduer hvis du må etterlate hunden i bilen for en kort periode, men husk at solen flytter seg og at temperaturen kan bli høy også uten direkte sol. Mange tilfeller av overoppheting av hunder i bil skjer faktisk i overskyet vær. I solsteken kan det bli altfor varmt, selv med vinduene åpne. Hunden påføres store lidelser og kan i verste fall dø av heteslag eller få varige indre skader.

HUNDEHUS UTE:
Mange hunder trives godt med å være utendørs i perioder, spesielt hvis de har selskap. Hvis hunden står ute i flere timer hver dag må den ha mulighet for å søke ly for vær og vind i et hundehus med tett tak.

Om sommeren er det viktig at huset ikke blir for varmt, sørg for ventilasjon og unngå direkte sol. Om vinteren må du unngå at hunden blir våt eller fryser når den ligger i huset.

Hundehuset må også være lett å holde rent. Noen hunderaser kan holdes ute på permanent basis, men det er spesielle regler som må følges. 

HVA SKAL HUNDEN SPISE?
Hunder er kjøttetere av natur, men kan også spise annen mat. Det finnes mange typer ferdigfôr å få kjøpt, både av tørrfôr, hermetisk mat eller fryst ferskmat. Et ferdigfôr av god kvalitet fra veterinær eller dyrebutikk, sikrer at hunden får i seg det den trenger. Hvis du har tilstrekkelig kunnskap om hundens næringsbehov, kan du også lage fôret selv.

Det er stor forskjell på hunder når det gjelder hvilke typer mat de liker og tåler, så du bør prøve deg frem til du finner et kosthold hunden trives med. Hunden skal alltid ha tilgang på friskt drikkevann inne.

Mat er kos og hygge – også for hunder. I tillegg til å sikre at hunden får de næringsstoffene den har behov for, kan mat brukes til å berike hundens hverdag. For eksempel vil hunden sette pris på litt variasjon i kosten i form av middagsrester eller ulike typer hundemat. Å lete etter mat, anstrenge seg for å få tak i den og å gnage på egnede, spiselige ting, er også populært.

Mat som er skadelig for hunden. Hunder bør ikke få godterier, sterkt krydret eller salt mat eller fet mat. Avocado, løk, rosiner/druer og sjokolade er skadelig for hunder og må unngås. Hvis hunden får i seg skadelig mat ved et uhell, bør du straks kontakte veterinær.

Hvor mye mat trenger hunden? Hundens rase, alder og aktivitetsnivå har betydning for hvor mye mat den trenger for å være i normalt hold, det vil si verken for tykk eller tynn.

Små valper må fôres flere ganger om dagen og voksne hunder minst én gang daglig til relativt faste tider. For de fleste voksne hunder er to måltider om dagen passe, mens andre trives best med ett stort eller flere små måltider. Noen hunder kan ha fri tilgang på mat uten å bli overvektige.

ID-MERKING OG VAKSINERING:
Alle hunder bør ID-merkes hos veterinær. De bør også tas med til veterinær én gang i året for å få en helsesjekk og nødvendige vaksiner.

HUNDEN I FERIEN:
Du er ansvarlig for at hunden din får forsvarlig stell, også når du er bortreist. Hvis du ikke skal ha med deg hunden på ferie, må du planlegge i god tid slik at du finner en pålitelig person over 16 år til å passe den.

Det er ikke greit å la hunden være alene hjemme i flere dager, mens hundepasseren kun stikker innom for å mate og lufte den. Det beste for hunden vil ofte være å få bo hjemme hos noen den kjenner fra før eller at noen bor i hundens hjem sammen med den.

Det er også mulig å plassere hunden på et hundepensjonat, men husk å bestille plass i god tid. Du bør lytte til andres erfaringer og undersøke stedet på forhånd når du skal finne et bra sted å plassere hunden.

Dersom du tar med deg hunden utenlands, må du sette deg inn i hvilke regler som gjelder i de landene du skal reise til. Det er strenge regler for reising med dyr for å hindre spredning av sykdommer. Kravene kan omfatte id-merking, pass, vaksiner og behandlinger.

Du må også kjenne reglene som gjelder når du skal ta hunden med hjem igjen. Du bør vurdere om feriereisen er til det beste for hunden. Kanskje har den det bedre hos gode hundepassere eller på et hundepensjonat? Flytransport kan være skremmende. Hunden risikerer også å ta med seg smittsomme sykdommer hjem fra feriestedet – sykdommer som vi ikke ønsker å importere til Norge. Les mer om reise med kjæledyr

GATEHUND FRA UTLANDET:
Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund eller -katt til Norge, må du kunne dokumentere at du har eid og bodd sammen med dyret i minst seks måneder før du kommer til Norge.

Les mer om å importere gatehund til Norge