HOLD AV MARSVIN:

Marsvin er sosiale dyr, men trenger god plass for å trives. På disse sidene får du nyttige råd og tips til deg som har, eller vurderer å skaffe, et marsvin som kjæledyr. 

Hva du bør tenke over før du skaffer deg marsvin

Marsvin er sosiale dyr som bør holdes to sammen eller i grupper. To marsvin av samme kjønn går oftest bra, uansett om de er hunner eller hanner. Dette gjelder spesielt hvis de er søsken som har vokst opp sammen eller hvis aldersforskjellen mellom dem er stor.

Hanner trenger ikke å kastreres for å gå sammen med andre hanner. Kastrering vil heller ikke hjelpe på problemet hvis to hanner ikke går overens.

Ukjente marsvin bør først treffes på et et sted ingen av dem kjenner fra før. Inntil dyrene har blitt vant til hverandre, bør de ikke være sammen uten tilsyn. Det kan bli knuffing til rangen er bestemt. Marsvin har forskjellig personlighet og det hender at to marsvin ikke går sammen. Dersom de slåss, må de skilles.

Du kan også holde marsvin sammen i større grupper, men du bør ikke sette mer enn én hann sammen med hunner. Hanner som går sammen med hunndyr bør kastreres for å unngå stadige ungekull.

Marsvin bør ikke holdes sammen med kanin

Kaniner kan blant annet smitte marsvin med luftveissykdommer og skade dem med de kraftige bakbeina sine.

Når du kjøper et marsvin bør du kontrollere at det ikke har utflod fra nese, øyne, ører eller munn.

Andre viktige ting å vite om marsvin

  • Pelsen skal være blank og tett, og ikke tilsølt med avføring eller urin.
  • Avføringen skal være fast, uten tegn på diaré.
  • Et marsvin skal være i godt hold. Hvis ryggraden kjennes tydelig når du stryker dyret over ryggen, er det for magert.
  • Pusten skal være regelmessig og lydløs.
  • Et marsvin er avvent fra sin mor ved fire ukers alder. Ungen bør veie minst 300 gram før den skilles fra moren.

Marsvinets biologi og atferd

Marsvinet tilhører gnagerne, en gruppe dyr som gjenkjennes ved at de har et par øvre og nedre fortenner som er konstruert for å gnage.

Marsvinet stammer fra Sør-Amerika, hvor dens ville slektninger lever i Peru. I vill tilstand lever marsvinene i grupper på mellom 5-20 dyr.

De er dagaktive dyr som graver små huler i jorden og tunnelsystemer i gresslaget. Hulene brukes som soveplass og skjul for fiender.

Marsvin har fargesyn og god hørsel

Marsvin kommuniserer med et velutviklet språk. Dyrene er kvikke, vaktsomme og varsler hverandre om farer med pipe- og brummelyder. Marsvin har veldig god hørsel og kan høre høyfrekvente lyder som vi mennesker ikke oppfatter. De er også en av få gnagere som har fargesyn.

Hvor gammelt kan et marsvin bli?

Et fullvoksent marsvin veier ca 1 kg. Marsvin lever opp til 10 år i fangenskap, så du må være forberedt på å stelle et dyr daglig i mange år hvis du skaffer deg marsvin.

Det finnes flere arter av ville marsvin, men det marsvinet vi kjenner er blitt holdt som tamdyr for kjøttets skyld i flere hundre år. På 1600-tallet kom marsvinet til Europa.

Tre hovedtyper marsvinraser

Det er avlet frem mange forskjellige marsvinraser og disse deles i tre hovedtyper:

  • korthåret
  • strihåret
  • langhåret

Langhårsrasene trenger jevnlig pelsstell. De kan også klippes. De fleste marsvin som er til salgs i dyrebutikker er av blandingsrase. Disse er like gode kjæledyr som renrasede dyr, og de kan også delta på utstillinger.

Krav til miljø og utstyr til marsvin

Marsvin trenger god plass for å trives.

Når du holder flere marsvin sammen må oppholdsstedet være stort nok og innredet slik at det er nok gjemmesteder, spiseplasser, leker osv. til alle.

Marsvinene må også ha plass nok til trekke å seg unna hverandre når de har behov for det. For lite plass kan føre til at marsvinene blir stresset, og at de med lavest rang blir mobbet. Et alternativ kan være å innrede et eget rom i huset med en trygg innhegning til marsvinene. Du kan lage en innhegning ved å skjerme et eget hjørne med brede planker eller netting. På gulvet kan du for eksempel bruke vinylbelegg som er lett å holde rent.

Hvis du velger å investere i et ferdig bur, anbefales det å velge et størst mulig bur. Marsvin bør plasseres på et trekkfritt sted som er sikret mot rovdyr. Familiens hund eller katt kan virke truende for et marsvin.

Bur bør ikke stå på gulvet og ikke i direkte sollys eller for nær varmeovner. Siden marsvin hører godt, kan de bli plaget av høye lyder fra TV og stereo og høyfrekvente lyder fra datamaskiner og lignende.

Marsvin trives best i temperaturer mellom 15 og 22 °C.

Hus eller tunnel for å sove og gjemme seg

Marsvin bør ha et hus eller en tunnel hvor de kan sove og gjemme seg hvis de blir utrygge.

I tillegg trengs drikkeflaske og en solid matskål som ikke kan velte. Bunnen i buret dekkes med strø, for eksempel støvfri treflis av osp. Du bør bytte bunnmaterialet og samtidig vaske gulv og innredning i buret 1-2 ganger i uka. Det er viktig for marsvin å ha rikelig med høy i buret. Dette gir skjul for dyrene og sørger samtidig for at marsvinet kan bruke tennene sine slik at de ikke vokser seg for lange.

Marsvin har behov for mosjon

Marsvin er aktive dyr, og har behov for mosjon for å holde seg friske og i riktig vekt. Daglige, trygge turer utenfor buret gir marsvinet anledning til å løpe og å undersøke nye ting. Når de løper fritt må du passe på at de ikke kommer i kontakt med ting som kan være skadelig for dem, for eksempel elektriske ledninger som de kan gnage på eller smutthull de kan forsvinne i. Pass også på at du ikke tråkker på dyrene eller klemmer dem i dører.

Marsvin liker solskinn og bør få daglige turer ute i det fri om sommeren. Du kan lage en rømningssikker innhegning som er beskyttet for rovdyr (hund, katt, rovfugl) og hvor det finnes gjemmesteder med skygge og tørt underlag. Husk å ha friskt vann tilgjengelig. 

Mat til marsvin

Marsvin er vegetarianere som liker gress og planter.

Kvalitetshøy bør være hoveddelen av det daglige kostholdet. Høyet må være grønt, tørt og støvfritt.

I sommerhalvåret kan de i tillegg få friskt gress og friske planter som løvetann og groblad. Det er viktig at du introduserer dette gradvis om våren, ellers kan dyrene få alvorlige mageproblemer. Høy og grønnfôr som er muggent kan gjøre marsvinet sykt.

Marsvinpellets med C-vitaminer

I tillegg til høy bør marsvinet få en fôrblanding som er tilpasset arten. Marsvinpellets som er tilsatt C-vitamin anbefales. Marsvin har en glupende appetitt og blir fort fete hvis de får for mye næringsrik mat. Én til to spiseskjeer pellets daglig er nok for et marsvin i normalt hold. Marsvinet har ikke evnen til å fremstille C-vitamin selv og trenger derfor dette tilført i kostholdet for å holde seg friske. Dette kan du gjøre ved å fôre daglig med C-vitaminrike grønnsaker, som paprika og brokkoli. Frukt og salat kan gis innimellom som godbit.

Hva skal du ikke gi et marsvin?

Marsvin kan spise de fleste typer frukt og grønnsaker med unntak av

  • løk
  • potet
  • potet- og tomatplante
  • avokado
  • steinfrukter

Rikelig med høy og andre ting å gnage på

Ny mat må gis i små porsjoner, slik at marsvinet venner seg til den gradvis. Brå endringer i dietten kan gi dyret mageproblemer.

Det er viktig at det alltid er rikelig med høy og andre ting til å gnage på i buret. Mangel på hard mat kan gi problemer med forvokste tenner. Du kan gjerne gi marsvinene friske, usprøytede grener fra frukttrær med blader og knopper.

Marsvin drikker lite vann hvis de fôres med mye grønt og lite tørrfôr, men dyr skal alltid ha tilgang til friskt vann.

Håndtering og bæring av marsvin

Ved anskaffelse er det best at du overlater marsvinene mest mulig til seg selv det første døgnet, slik at de kan venne seg til de nye omgivelsene.

Det er mye å forholde seg til på en gang, med nytt hjem, nytt bur, nye lukter, lyder og kanskje nye artsfrender. Hvis du sørger for å ha et tykt høylag eller annet sted hvor dyrene kan gjemme seg, føler de seg tryggere.

Vær forsiktig med marsvinet

Marsvin må behandles på en forsiktig og rolig måte. Hardhendt klemming og kos kan lett føre til beinbrudd. Marsvin blir også lett skadet ved fall. Derfor bør du ikke løfte dem høyt, men heller håndtere dem mens du sitter på gulvet. Du kan for eksempel sette deg på gulvet når marsvinene løper fritt rundt og la dem selv ta initiativet til kontakt. Hold hånden rolig og la marsvinene få utforske den og gjøre seg kjent med luktene dine. Her gjelder det å være tålmodig.

Siden marsvin i naturen er byttedyr, blir de lett skremt og vil gjemme seg. Hvis du gir dem en godbit og klapper dem forsiktig, oppnår du etter hvert dyrenes tillit.

Slik løfter du marsvin

Når du løfter opp marsvin er det viktig at hele kroppen får støtte. Du bør alltid bruke to hender. Ta tak rundt brystet med den ene hånden, mens du støtter bakparten med den andre. Hvis barn skal bære marsvinet bør de holde det inntil kroppen. Marsvin må aldri løftes etter nakkeskinnet.

Marsvin blir ikke like lett renslige som hunder og katter, og kan tisse når du har den på fanget. Som regel vil det være tegn i forkant, som at de napper litt, blir urolige eller rygger bakover.

Helse og sykdom hos marsvin

Et sunt og friskt marsvin er aktivt og oppmerksomt. Pelsen er bløt og blank, øynene klare og blanke. Det er rent rundt nese, øyne, ører og endetarm.

Klørne må klippes regelmessig. Dette kan du gjøre selv, men spør veterinæren hvis du er usikker.

Marsvin kan bli syke hvis de bor for tett eller uhygienisk. Bakterier og parasitter trives i miljøet og resultatet kan være utbrudd av diaré, lungebetennelse, forkjølelse, dårlig allmenntilstand eller vekttap. Hvis du mistenker at marsvinene dine er syke eller skadet, bør du straks ta kontakt med en veterinær for råd og eventuell behandling.

Mosjon og riktig kosthold er den beste forebygging av sykdom. Marsvin som får feil eller for mye mat, for lite mosjon eller holdes i for små bur, blir fort tykke, dovne og lite bevegelige. Siden marsvin er byttedyr, vil de instinktivt forsøke å skjule at de er syke. Derfor bør du være oppmerksom på hvordan dyret oppfører seg til vanlig og se etter forandringer.

Hvis dyret slutter å spise eller legger seg ned med matte og apatiske øyne, er det sannsynligvis alvorlig og du må straks kontakte veterinær.

Noen helseproblemer hos marsvin

Mangelsykdommer grunnet feilernæring er den vanligste årsaken til sykdom hos marsvin.

Noen av alvorlige tilstandene som kan oppstå om marsvin ikke fôres riktig er

  • håravfall
  • hudsykdommer og tarmsykdommer
  • slapphet
  • kramper
  • lammelser og kortpustethet
  • dødfødte unger
  • dårlig allmenntilstand

Mangel på C-vitaminer kan også føre til skjørbuk. Riktig fôring med godt høy og nok C-vitaminer forebygger mangelsykdommer.

Utslett og håravfall kan også være forårsaket av midd eller ringorm. Søk råd hos veterinær.

Sår og skrammer bør du rense med et mildt desinfeksjonsmiddel. Små sår gror som oftest av seg selv, men kontakt veterinær dersom såret blir større eller betent.

Forkjølelse

Marsvin blir lett forkjølet. Tegn på dette er hosting, nysing og rennende nese. At marsvinet sitter mye stille eller at pelsen reiser seg opp fra kroppen, er andre tegn på sykdom. Forkjølelse er ofte forårsaket av infeksjoner som lett oppstår i fuktig miljø, trekk og kulde. Søk råd hos veterinær.

Diaré

Diaré er ofte et symptom på tarminfeksjon og resultat av dårlig og mangelfull fôring. Bedervet og muggen mat, samt mye fuktig frukt og grønnfôr, kan være årsaken. Marsvin med diarè blir fort medtatt så det haster med å oppsøke veterinær.

Tannproblemer

Tennene til marsvin vokser hele livet. Det er derfor viktig at de slites naturlig. Hvis dyrene får nok grovt høy av god kvalitet regulerer dette oftest seg selv, men noen marsvin kan ha medfødte feil i tannstillingen. Du bør kontrollere marsvinets tenner med jevne mellomrom. Det første tegn på tannproblemer kan være at dyret sikler fra munnen eller slutter å spise. Hvis tennene vokser seg for lange og/eller skjeve, må de slipes eller trekkes. Kontakt veterinær.

Ha med marsvin på ferie

Du er ansvarlig for at dyra dine får forsvarlig stell, også når du er bortreist.

Før du anskaffer deg marsvin, bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til å passe dyra i feriene.

Du bør informere den som skal passe marsvinene om rutinene for fôring, renhold og lufteperioder.

Du bør også informere om hvilken veterinær som skal kontaktes ved behov.

Å reise med marsvin

Du kan ta med deg marsvinene på ferie innenlands, men i de fleste tilfeller vil nok marsvinene foretrekke å slippe transport med løfting av bur, trekk fra vinduer og mangel på ro.

Dyr som er svake, syke eller har diende unger, bør ikke utsettes for transport eller andre stressende begivenheter.

HOLD AV ROTTE

Rottas biologi og atferd

Rottene tilhører den største familien i dyregruppen gnagere.

Kjæledyrrottene er av arten brunrotte, den samme arten som man finner ute i naturen og i forskningslaboratorier.

Den ville brunrotta er vanligvis fra 250-600 gram, hannene er større enn hunnene. Kroppslengden er mellom 11 og 28 cm, halelengden er mellom 9 og 23 cm. Halen er vanligvis kortere enn kroppen.

Brunrotter er fra naturens side brune med lys underside, men mange års avl har gitt oss en rekke forskjellige farger og tegninger hos tamme rotter.

Rotter er sosiale dyr. I naturen lever de i grupper i underjordiske ganger med flere rom, ofte med flere inn- og utganger.

Rottene hjelper hverandre med ungepass og pelsstell, og slåss sjelden. Rotter spiser mye forskjellig og i naturen brukes mye av tiden til å lete etter mat. Rotter er oppfinnsomme og smarte dyr som raskt lærer seg å løse problemer og unngå farer. De er også flinke til å klatre og svømme, og tennene deres kan gnage seg gjennom det meste. Selv om rottene i naturen er hardføre og tilpasningsdyktige, har mange års avl i fangenskap gjort de tamme rottene mer følsomme overfor blant annet skiftende temperaturer og smittsomme sykdommer. Tamme rotter blir derfor sjelden mer enn to år gamle. 

Hva du bør tenke på før du skaffer deg rotte

Å holde rotter som kjæledyr er en krevende hobby. Rotter er svært intelligente og sosiale, noe som gjør at de egner seg godt som kjæledyr. Men det betyr også at disse dyrene hver dag har stort behov for variert aktivitet og kontakt med deg.

Rotter trenger mye plass, klatremuligheter og gjemmesteder. Rotter egner seg for barn som ønsker seg et aktivt og spennende dyr de kan ha litt kontakt med, men de er ikke utpregede «kosedyr». 

Siden rotter er sosiale dyr, bør du holde minst to av samme kjønn sammen. Både hunnrotter og hannrotter finner seg godt til rette i grupper av samme kjønn. Hannene er ofte rolige og bedagelige, mens hunnene gjerne er mer aktive.

Rotter skal ikke holdes i samme bur som andre dyrearter, da de kan finne på å skade andre dyr hvis de får sjansen til det.

Hvor skaffer man en rotte?

Rotter selges i dyrebutikken og fra oppdret­tere. Hos en oppdretter vil ofte utvalget av dyr være større enn i butikk, og det er lettere å få informasjon om dyrets foreldre. En rotteunge er klar til å flytte fra mor når den er ca. 5 uker gammel, og blir også ofte kjønnsmoden ved denne alderen.

Når du kjøper rotter, bør du derfor forsikre deg om at hannrotter og hunnrotter holdes i hvert sitt bur, slik at du ikke risikerer å komme hjem med en drektig hunn. Rotter er dessverre ofte plaget med sykdommer som luftveisinfeksjoner og svul­ster, så du må være forberedt på kostnader til dyrlege. 

Rottene i ferien

Du er ansvarlig for at rottene dine får forsvarlig stell, også når du er bortreist.

Før du anskaffer deg rotter, bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til å passe dyrene i feriene. Du bør informere den som skal passe rottene om rutinene for foring, renhold og lufteperioder. Du bør også informere om hvilken veterinær som skal kontaktes ved behov.

Du kan ta med deg rotteburet i bilen når du drar på ferie, men de fleste rotter vil foretrekke 
å slippe transport med løfting av bur, trekk fra vinduer og mangel på ro. Rotter som er 
svake, syke eller har diende unger bør ikke utsettes for transport eller andre stressende begivenheter.

Planlegger du å reise til eller fra utlandet med kjæledyr? Husk at de fleste land stiller strenge krav om gyldige vaksiner og helsedokumenter, før dyr kan innføres til landet. Du bør sette deg godt inn i hvilke regler som gjelder for din reise i god tid før du drar. 

Krav til miljø og nødvendig utstyr

Bur til rotter

Rotter trenger god plass for å trives. Det anbefales derfor at du investerer i et stort bur. Gitteravstanden bør ikke være større enn 1-1,5 cm, spesielt ikke hvis det skal bo rotteunger i buret.

Rotter kan gnage hull i burbunner av plast. Hvis gulvet i buret er av plast, er det derfor en fordel om gitteret går helt ned til gulvet. Akvarium er ikke å anbefale som rottebur fordi luftingen ofte blir for dårlig og luftfuktigheten for høy.

Buret bør gi rotta klatremuligheter. Kanin- og marsvinbur er gjerne for lave til dette. Store fuglebur med horisontale sprinkler kan derimot egne seg for rotter.

Buret bør inneholde skjulesteder hvor rottene kan trekke seg unna og slappe av, for eksempel sovehus. Matskål og drikkeflaske er nødvendig. I tillegg bør rottene ha tilgang til ting å aktivisere seg med, for eksempel vippehusker, rør, stiger, klatretau og greiner. Unngå maling, lakk og spiker i innredningen av buret.

Bunnen i buret bør dekkes med et tykt lag støvfritt smådyrstrø. Noen rotter kan få luftveisirritasjoner eller reagere allergisk på enkelte typer burstrø, for eksempel dersom strøet er svært støvete. Det finnes flere egnede strøtyper å få kjøpt, for eksempel strø av osp, makulert papir eller resirkulert og pelletert avispapir. I tillegg til strø kan man innrede buret med halm, tøy, opprevet papir, dopapir, avispapir eller lignende.

Rotter trenger et rolig sted uten kulde, hete, trekk eller direkte sollys. Temperaturen bør være jevn, rundt 20-22 °C, og lysnivået moderat. 

Buret må plasseres langt unna elektronisk utstyr som TV, stereo og datamaskiner, da disse produserer høyfrekvente lyder som kan gjøre at rottene mistrives.

Bunnmaterialet bør byttes og buret vaskes minst en gang i uka, eller så ofte som nødvendig for å hindre lukt. Redemateriale som høy, halm og papir bør du skifte oftere, gjerne annenhver dag, for å unngå lukt. 

Mat til rotter

Rotter er altetende, noe som betyr at de skal ha både plantekost og animalsk kost. Bruk gjerne en pellets beregnet på rotter som basisfor og spe på med frisk frukt og grønnsaker, kokt ris og pasta. For med hele og like biter, som pellets, sørger for at rottene får i seg alle næringstoffer samtidig som de får tilfredsstilt behovet for å gnage og slipe ned tennene sine.

Friske spirer, kokt eggeplomme, kokt fisk og kjøtt, yoghurt, tørkede brødbiter, knekkebrød og biter av gulost er fint som snacks en gang iblant. Du bør fjerne fersk mat som ikke er spist og vaske matskålen daglig. Rotter skal alltid ha friskt vann tilgjengelig, helst i drikkeflaske. Vannet i drikkeflasken må skiftes hver dag. 

Aktivitet

Rottene bør få komme ut av buret minst en time hver dag for å aktivisere seg og tilbringe tid sammen med deg. Du kan gjemme mat som rottene kan lete etter, la dem grave i en beholder med sand eller jord, eller la dem utforske nye miljøer. Du bør alltid holde øye med rottene når de er på oppdagelsesferd og særlig passe på at de ikke gnager 
på elektriske ledninger, forsvinner inn i smutthull, blir klemt i dører eller lignende. Rotter er mest aktive morgen og kveld, og det kan lønne seg å legge aktiviseringen til denne tiden for å følge rottenes naturlige døgnrytme. Rotter er svært intelligente, og ved hjelp 
av belønning kan de lære mange triks. De kan for eksempel lære seg å komme når 
du roper på dem, eller klatre opp et sted 
på kommando, dersom de får en godbit for jobben. Dette er en morsom måte å bli bedre kjent med dyra dine på. 

Håndtering og bæring av rotte

Rotter er i utgangspunktet rolige og vennlige og vil sjelden bite mennesker. Likevel kan skremte rotter som ikke er vant til menneskekontakt bite ganske kraftig, så du bør ta det pent og rolig første gang du hilser på. Den første dagen rotta bor i sitt nye hjem, bør den få ro. Dersom rotta ikke er temmet fra før, må du være tålmodig og bruke mye tid på å gjøre den trygg på deg de første ukene. Du kan la rotta venne seg til hånden din, som du tar forsiktig ned i buret med en godbit. Hold hånden rolig og la rotta få utforske den og gjøre seg kjent med luktene dine. Her gjelder det å være tålmodig. Etter en stund vil rotta bli fortrolig med deg og vil uten innvendinger la seg løfte opp i hendene dine.

Ei rotte må aldri løftes etter halen, det gjør vondt for dyret og halen kan skades. Bruk begge hender og hold rotta under bryst/mage med støtte under bakføttene. Det kan godt hende at rotta heller vil sitte på skulderen din eller krype inn i ermet på genseren din. Rotter ser ut til å sette pris på kontakt med mennesker, men det er sjelden de sitter stille lenge nok til å bli kost med. Noen rotter kan likevel bli ganske kjælne. 

Daglig stell

Rotter er hardføre små dyr og klarer det meste av stell på egen hånd. Iblant kan det være nødvendig å klippe klørne deres. Da er det best å være to om jobben. Den ene holder rotta, mens den andre klipper klørne med en negleklipper. Pass på å ha godt lys. Ikke klipp i den rosa delen av neglen, dette er det samme som det rosa feltet på dine egne negler. Det er fint å ha en stor stein i buret som rotta kan klatre på. Dette sliter på rotteklørne så du slipper å klippe dem så ofte.

Noen få rotter har tenner som vokser skjevt. Siden rottetenner vokser kontinuerlig, 
vil tennene etter hvert stikke ut og hindre rotta i å spise. Da må du få en veterinær til å klippe dem ned. Harde ting å gnage på er fint for å holde tennene i form, for eksempel kylling- eller kotelettbein, gnagestein, hundekjeks eller greiner av frukttrær.

Det er sjelden eller aldri nødvendig å vaske rotter, men siden de er nysgjerrige dyr som gjerne vil utforske ting hender det iblant at de får søl på seg. Da kan du tørke av dyret med en fuktig klut. Ved behov kan du bruke lunkent vann og en mild sjampo for dyr. Skyll da grundig etterpå og tørk rotta godt med et rent håndkle. 

Helse og sykdom hos rotter

Ei frisk rotte skal ha blank og tett pels, ingen sår og skorper i huden, og klare, blanke øyne.

Det skal ikke være noe rødt sekret fra nese og øyne, dette er ofte tegn på stress eller sykdom.

Hvis rottene slutter å spise, har diare, nyser eller surkler og piper når de puster, har rennende øyne eller nese, er slappe og uinteresserte i hva du foretar deg, ikke steller pelsen sin, gjemmer seg bort, ikke vil ut av buret eller hyler når du rører ved dem, kan det være tegn på sykdom eller skade. Bruk litt tid hver dag til å se etter symptomer. Når du kjenner rottene dine godt, ser du fort når noe er galt. Da bør du kontakte en veterinær for råd. 

Vanlige sykdommer og lidelser hos rotter 

Luftveisinfeksjoner

Dette er det vanligste proble­met hos rotter. Sykdommen kan ligge og lure under overflaten og senere utløses av for eksempel stress, trekk, kulde og støv, eller ved annen infeksjon som gir nedsatt immunforsvar.

Symptomer på luftveisinfeksjon hos rotter:

  • Rødt sekret fra øyne og nese er vanlig ved stress og sykdom – også ved luft­veislidelser.
  • Nysing, snøfting, tung pusting og pipende, hvesende eller surklende pust.
  • At rotta har dårlig appetitt, blir tynn og sitter med krummet rygg er tegn på at den er alvor­lig syk. Kontakt veterinær for rask behand­ling.

En ubehandlet luftveisinfeksjon vil lett kunne utvikle seg til lungebetennelse, som kan være dødelig.

Hudproblemer

Hudproblemer og kløe kan skyldes flere ting, men er ofte et resultat av ubalansert foring. Du bør da gi rotta mindre fet mat, slik som nøtter, solsikkefrø og lignende, eller mindre proteiner. Noen rotter kan være allergiske for høy eller andre typer burstrø. Du kan prøve å bytte strøtype i en periode og se om problemet bedrer seg. I motsatt fall bør rotta tas med til veterinæren.

Svulster og byller

Svulster og byller kan dukke opp i eller under huden. Da bør veterinær kontaktes for om mulig å tømme byllen og å utelukke kreft. Særlig kan gamle rotter lett utvikle kreftsvulster. Svulstene kan dukke opp nesten hvor som helst på kroppen og de kan bli ganske store. Hunnrotter er mest utsatt. Noen ganger kan veterinæren fjerne svulste­ne med et kirurgisk inngrep, men de vil ofte dukke opp igjen senere. Du må alltid vurdere nøye om det er forsvarlig å utsette et lite dyr for den belastningen et kirurgisk inngrep medfører. 

Ektoparasitter

Lus, midd og lopper kan angripe rotter. Symptomer kan være kløe, matt og gulaktig pels, blemmer, flass, hårløse partier, skorper i huden og  håravfall. Ektoparasitter behandles hos veterinær.

Øreskabb

Klumper på ører og/eller hale skyldes en midd som kalles øreskabb. Rottene får skjellaktige klumper på øreflip­pene, rundt nesen, på halen eller på beina. Det klør ikke til å begynne med, men hvis rottene ikke blir behandlet, kan det utvikle seg til å bli svært plagsomt. Øreskabb behandles hos veterinær.

Ringorm

Ringorm er en soppinfeksjon som også kan smitte over på mennesker. Symptomer 
er håravfall på begrensede områder og rødlig hud. Ringorm behandles hos veterinær.

Nyresvikt

Dette er vanlig hos eldre rotter og spe­sielt hos rotter som får rikelig med protein 
i kosten. Symptomer på nyresvikt kan være at rotta drikker og tisser mer enn vanlig. Når rotta viser tegn på nyresvikt, er nyrene alle­rede skadet og sykdommen kan ikke kureres. Det kan hjelpe å fore med mindre protein og blande inn kokt ris i kosten for å hemme utviklingen av nyresvikt.

Diaré

Diaré kan komme av flere ting, blant annet skifte av for, uegnet, bedervet for, innvolls­orm og unormal bakterieflora, antibiotikakur eller stress- og angsttilstander. Hvis diareen varer i mer enn ett døgn bør veterinær kontaktes. 

HOLD AV HAMSTER

Hamster trives best alene. Hamster et aktivt dyr som har behov for mye plass å bevege seg på. Hamsteren er nattaktiv og dette må respekteres. Barn ønsker seg ofte dyr som kan klappes og koses med, noe hamsteren ikke er så godt egnet til. 

Hva du bør tenke over før du skaffer deg hamster

Hamsteren er lite sosial og har ikke behov for klapp og kos. Den kan likevel vennes til menneskelig håndtering slik at den ikke føler seg truet av dette. Hvis hamsteren føler seg truet, kan den forsvare seg ved å bite.

Mange barn synes det er skuffende at hamsteren sover på de tider av døgnet hvor de selv er våkne.Det er viktig å respektere hamsterens døgnrytme. Den skal ikke vekkes når den sover. Håndteringen må skje på dyrets premisser og i dens aktive periode.

Hamsterens biologi og atferd

Hamsteren er et lite pattedyr som tilhører gnagerfamilien. Gullhamster er den vanligste hamsterarten i norske hjem.

I naturlig tilstand lever de fleste hamstere i områder med stepper og ørken. Der bor de i et nettverk av underjordiske ganger med egne rom til å sove og hamstre mat i. Hamsteren lever for seg selv og søker ikke kontakt med andre hamstere utenom parringstiden. Den skaffer seg et revir som den aggressivt forsvarer mot inntrengere.

Hamsteren er et nattdyr som sover store deler av dagen. Dette gjelder også de tamme hamsterne. Synet er dårlig, men til gjengjeld har den god hørsel og luktesans. De fleste hamsterartene har store kinnposer som de hamstrer mat og redemateriale i. Dette tar de med seg tilbake til tunnelen de bor i og lagrer det i de ulike rommene.

Hamsterens lange fortenner vokser hele livet. Den må gnage for å hindre at tennene blir for lange. Hamstere finnes i ulike fargekombinasjoner av brun, hvit, svart og grå.

Hamsteren er kjønnsmoden ved 3 – 5 ukers alder. Hannen og hunnen kommuniserer ved hjelp av duftsignaler. Etter paringen skilles de for godt. Ungene fødes etter ca. 20 dager, og hunnen tar hånd om dem alene. Viltlevende hamstere får unger to til tre ganger årlig. Vanlig levealder er 2 – 4 år.

Krav til miljø og nødvendig utstyr

Hamsteren er et aktivt dyr og har behov for mye plass å bevege seg på.

Buret

Det anbefales å kjøpe et størst mulig bur som tillater variert aktivitet. Buret kan gjerne ha flere etasjer eller avdelinger med rørsystemer mellom, men pass på at utformingen er slik at dyret ikke kan skade seg.

Bunnen av buret dekkes med et tykt lag makulert papir eller støvfritt smådyrstrø. Hamsteren trenger også matskål, drikkeflaske og et hus der den kan sove i fred. Tilgang på redemateriale er også viktig for hamsterens trivsel, f.eks. høy, treull eller ubleket papir. Syntetiske materialer kan skade hamsteren og bør ikke brukes. I tillegg trenger hamsteren aktivitetsobjekter, for eksempel klatrestativ og løpehjul. For å unngå fare for skader og sår på føttene, er det viktig at løpehjulet har heldekkende underlag. Ufargede pappruller egner seg godt som «tunneler».

Hamsteren trenger også noe å gnage på, for eksempel kvister og greiner eller egne gnagesteiner som du får kjøpt i dyrebutikken.

Plasser buret på et sted med behagelig stuetemperatur (20-24 °C), uten trekk og med tilgang til dagslys. Hamsteren bør ha fred og ro på dagtid, men er aktiv og kan lage støy om natten. Buret bør ikke stå i direkte sollys, i trekk eller på kaldt og fuktig underlag. Buret bør heller ikke plasseres i nærheten av TV, datamaskiner eller musikkanlegg siden hamsteren er svært følsom for lyd.

Rengjøring

Hamsteren er et renslig dyr. Den legger avføringen i et bestemt hjørne av buret. Strøet i dette hjørnet bør skiftes daglig. Bunnmaterialet i hele buret bør skiftes en til to ganger i uken. Vask samtidig buret med en såpe som er ufarlig for dyret og ikke lukter for sterkt.

Hamsteren lager seg rede i et hjørne av buret. I redet legger den ofte fra seg for som den bringer med seg i kinnposene. Dette foret ligner små sorte perler, ikke helt ulikt avføringen. Under den ukentlige rengjøringen bør også redematerialet byttes ut, men la likevel noe ligge igjen slik at hamsteren kjenner seg hjemme. Det er også viktig å passe på at maten hamsteren tar med seg til redet fjernes før den blir gammel og dårlig. Overflødig ferskt for bør fjernes hver dag.

Behov for kroppspleie

Hamsteren er et renslig dyr. Den trenger ikke å bades. Skulle det likevel være nødvendig med rengjøring, kan du tørke den forsiktig med en fuktig, lunken klut. Man bør også gi hamsteren sand slik at den har anledning til å sandbade for å kvitte seg med naturlige oljer i pelsen. Ville hamstere bor i ørkenområder, så sandbading er naturlig for dem.

Buret bør inneholde noe som gjør at hamsteren sliter ned klørne selv, for eksempel en ruglete stein.

Mat til hamster

I vill tilstand spiser hamsteren stort sett vegetabilsk mat, men også larver og insekter. Du bør derfor gi forblanding som inneholder protein.

Forblanding til hamster få du kjøpt i dyrebutikken.

Du kan også gi protein som tilleggsfor i form av f.eks. en leverbit, hundekjeks eller kokt eggehvite en gang i uken. Frukt, grønnsaker og høy gis som tilleggsfor i små porsjoner, men vær oppmerksom på at stive strå kan skade kinnposene. Hamsteren setter også stor pris på friskt gress og løvetannblader.

Brå endringer i hamsterens matvaner kan gi hamsteren diare, så nye typer mat bør innføres gradvis.

Hamsteren skal alltid ha tilgang til friskt drikkevann. Det er bestå bruke en drikkeflaske og skifte vannet daglig. Du bør med jevne mellomrom sjekke at drikkenippelen fungerer.

Aktivisering og håndtering

Uten aktiviteter og utfordringer i buret kan hamster få atferdsforstyrrelser. Den kan for eksempel begynne å gnage mye på sprinklene i buret. Lite mosjon kan dessuten føre til dårlig muskulatur og fedme.

I naturen bruker hamsteren mange av døgnets timer til forskjellige aktiviteter, for eksempel å lete etter mat, fostre opp unger og lage rede. I fangenskap får den alt servert. Du må derfor gi hamsteren mulighet for forskjellige aktiviteter slik at livet i buret ikke blir kjedelig.

Selv om hamsteren har et stort og innholdsrikt bur, har den fremdeles behov for å gå på oppdagelsesferd utenfor buret med jevne mellomrom. Du bør alltid holde øye med hamsteren under disse lufteturene og særlig passe på at den ikke gnager på elektriske ledninger, forsvinner inn i smutthull, blir klemt i dører eller lignende. Du kan gjerne lage en trygg innhegning på gulvet med spennende, ufarlige ting å undersøke. Siden hamsteren liker å grave huler og ganger i jorda, kan en stor kasse med smådyrstrø eller bakteriefri jord være en ideell lekeplass i kveldstimene når dyret er mest aktivt.

Vær forsiktig når hamsteret håndteres

Det er viktig at voksne passer på at barna behandler hamsteren på en forsiktig og rolig måte. Hamsteren er et skjørt dyr, og hardhendt klemming og kos kan lett føre til beinbrudd. Dyret bør ikke løftes høyt, men heller håndteres mens du sitter på gulvet. Du kan for eksempel sette deg på gulvet når hamsteren løper fritt rundt og la den selv ta initiativet til kontakt. Hvis du gir den en godbit og klapper den forsiktig, oppnår du etter hvert dyrets tillit.

Håndteringen må skje på dyrets premisser og i dens aktive periode.

Helse og sykdom

En frisk hamster har klare, blanke øyne, tørr nese og glatt, skinnende pels.

Det kan være vanskelig å oppdage om hamsteren er syk, fordi den har et forsiktig kroppsspråk, og fordi den sover om dagen. Du kan legge merke til om hamsteren er aktiv eller om den også sover i sin normalt aktive periode, og se etter tegn på trivsel eller mistrivsel. Noen tegn på dårlig velferd eller sykdom hos hamsteren kan være at hamsteren

  • oppholder seg i et skjulested det meste av tiden
  • biter på buret
  • utfører overdrevet pelsstell
  • endrer spise- eller toalettvanene
  • drikker uvanlig mye og ofte
  • sitter sammenkrøpet
  • ikke vil bevege seg
  • hopper i «salto»
  • har rennende eller unormalt tørre øyne
  • har diare
  • har dårlig matlyst
  • har tung pust
  • har dårlig balanse
  • nyser
  • klør seg til stadighet
  • har svulster
  • mister pels

Hamstere kan bli smittet av forkjølede mennesker, og omvendt. Du må derfor passe på at forkjølede mennesker i husstanden ikke har nærkontakt med hamsteren.

Tennene til hamstere vokser hele livet. Det er derfor viktig at de slites naturlig og sjekkes jevnlig. Hvis dyrene får nok å gnage på, for eksempel grener og tre­ leker, regulerer dette oftest seg selv.
Hvis tennene vokser seg for lange eller skjeve, må de slipes. Dette bør utføres av veterinær.

Hamsteren i ferien

Du er ansvarlig for at hamsteren din får forsvarlig stell. også når du er bortreist. Før du anskaffer deg hamster, bør du derfor snakke med venner og familie om hjelp til å passe hamsteren i feriene.

Du bør informere den som skal passe dyret om rutinene for foring, renhold og lufteperioder. Du bør også informere om hvilken veterinær som skal kontaktes ved behov. Du kan ta med deg hamsterburet i bilen når du drar på ferie, men de fleste hamstere vil foretrekke å slippe transport med løfting av bur, trekk fra vinduer og mangel på ro.

Hamstere som er svake, syke eller har diende unger bør ikke utsettes for transport eller andre stressende begivenheter.

Vær oppmerksom på det finnes regelverk som må følges før du kan ta dyr inn til Norge eller andre land. Hvis du ønsker å ta med kjæledyret ditt på ferie til utlandet, må du sette deg inn hvilke regler som gjelder i god tid før avreise.