Kvinnedagen

8. mars og den internasjonale kvinnedagen har pasert. Det ble avholdt markeringer over hele verden for kvinners rettigheter og ikke minst manglende rettigheter. Det handler om likeverd.

Tekst: Tone I. Lundsaunet, styreleder i Trøndelag Dyrevern

Likestilling og likeverd i et dyrevernsperspektiv

I et dyrevernsperspektiv så er det veldig lenge til dyrevernsarbeid er i nærheten av å være likestilt med annen type aktiviteter, for og med dyr. Det er stor forskjell her, og den er i tillegg avhengig av nytteverdien og statusen til dyrene. Vår påstand er også at dette er manglende anerkjennelse for arbeidet som utøves av kvinner.

Vi som driver operativt arbeid for hjemløse familiedyr, stort sett katter fordi de har lavest status, består i majoriteten av kvinner. Medlemsmassen, antall frivillige og tillitsverv i organisasjonene består for det meste består av kvinner. I svært mange tilfeller er det derimot et familieprosjekt å være fosterhjem, og hele familien deltar.

Dyrevernsarbeid handler om å redde liv, pleie dyrene og gi omsorg. Det går ut på å rehabilitere, medisinere og bygge opp det enkelte dyr. Det må få tillit til mennesker og levemiljøet etter det de har vært utsatt for. De rehabiliteres for å få et verdig liv. Dette er som et frivillig helsevesen, men her er det dyr som ivaretas.

I motsetning til vårt arbeid for å redde liv, har vi fritidsaktiviteter som går ut på å ta liv. Vi ønsker å sammenligne disse ift. rammevilkårene for organisasjoner som driver aktiviteter med dyr. Uten å ha tall for det, vil vi vel kunne anta at kjønnsfordelingen i medlemsmassen kanskje er det motsatte for denne type organisasjoner?

Organisasjoner som driver med jakt og fiske kan søke Miljødirektoratet. De kom for noen år siden med en pott på to millioner kroner for å få unge jaktinteresserte. Et kjapt søk viser at det offentlige har midler og støtter opp for å «motivere unge» til å bli interesserte i jakt og fiske. Det gis store summer til dette.

Like vilkår? Nei, det er veldig langt fra like vilkår. En dyrevernsorganisasjon greier knapt å søke fordi det er ingen søknadskategori man passer under i søknadsportalene. Om du går inn på oversiktene for tildelinger for stiftelser for bank og forsikring, og søker opp ordene dyrevelferd og dyrevern, finner du ingen tildelinger. De fleste vil ikke gi til driftskostnader som betyr at man må konstruere prosjekter. Prosjektene må i praksis være relaterte til mennesker for at man skal ha en liten sjanse til å nå fram. Sms-avstemminger taper vi også på da de færreste av kattenes familiemedlemmer har mobiltelefoner.

Det ironiske er at staten gir penger for å få unge til å skyte friske dyr. Staten dekker ikke kostnaden for å få avlivet en forvillet katt så fremt den ikke kan defineres som fysisk skadet. En uhåndterbar katt som er redd og forvillet overlates til seg selv. Først når den er så skadet fysisk at den kommer under Mattilsynets regelverk for nødavliving tar staten regningen. Det er mange slike skjebner vi tar ansvar for. De som ikke kan gis et verdig liv, nekter staten å ta avlivingskostnaden for. Vi tar alle kostnader for nødvendig veterinærbehandling, medisiner og mat underveis. Noen ganger får vi ikke til å hjelpe de til tross for langvarig rehabilitering og da må vi ta regningen for avliving også.

Hvor mange stolte jegere ved siden av døde dyr ser du i media, kontra antall dyr som er reddet? Får du lese historien om ungen som har vært med på å fostre opp sitt første kattungekull, etter at de ble funnet ute? Eller er det ungen som har avlivet sitt første vilt? Om disse to er søsken tenker du da at det riktig at staten skal motivere for avlivingen eller bør de kanskje bidra for å redde dyr også? Det ene utelukker ikke det andre.

Likestilling og likeverd, for folk og dyr? Det er langt igjen ennå. Om det er kjønnsbasert? Absolutt.